– Kunst kan gjøre tilværelsen mykere for menneskene, sier tekstilkunstner Else Marie Jakobsen. Med sitt minneteppe har hun hjulpet befolkningen på Sørlandet med sorgarbeid etter dobbeltdrapet i Baneheia.
Else Marie Jakobsen: Til minne om Lena, 2001. „ Else Marie Jakobsen/BONO 2003. Foto Lars Hoen
Else Marie Jakobsen ble bedt om å lage et minneteppe til Fagerholt skole hvor den ene av småjentene hadde vært elev. Hun visste med en gang at hun måtte spenne en håpets regnbue over Baneheias mørke og grå skyer. Men hun trengte noe mer. Hun tok kontakt med Lena Sløgedal Paulsens medelever og spurte dem om hjelp. Barna gav henne fargesterke tegninger av blomster og sommerfugler. Kaktusene smilte, en blåveis gliste med to tenner på tørk, en fugl hadde et bånd i nebbet hvor det stod skrevet: «Håper du har det godt Lena». Bare noen få blåveis bøyde hodet i sorg. Motiv fra tegningene ble vevd inn i minneteppet.
– Det er blitt et gladteppe til minne om en gladjente, sier Else Marie Jakobsen. Lena var sommerfuglen i skaperverket; intens og vakker med et kort liv.
Det seks kvadratmeter store teppet ble overrakt skolen i november 2001, og henger i biblioteket hvor det hver dag blir sett av elevene. Minneteppet har vært viktig i sorgprosessen for både barn og voksne ved skolen.
Lena Sløgedal Paulsen hadde vært opptatt av barn i den fattige delen av verden og hadde ønsket å fjernadoptere et barn. Da Fædrelandsvennen bad om hjelp til en innsamlingsaksjon til sykehuset Haydom i Tanzania, drevet av ekteparet Kari og Ole Hallgrim Evjen Olsen fra Mandal, tok Lenas mor kontakt. Klara Sløgedal leder Lenas minnefond og ønsket å støtte aksjonen. Minneteppet ble avfotografert og brukt som utgangspunkt for signerte silketrykk, som deretter ble solgt til inntekt for sykehuset. De ble raskt utsolgt. Dermed ble ideen om å arrangere kunstlotteri, og samtidig selge nye trykk, skapt. En rekke sørlandskunstnere, både amatører og profesjonelle, gav kunstverk som ble loddet ut på Galleri Artista i Kristiansand.
Sterke følelser og et sterkt engasjement ble vekket. Det var lange køer nedover Kirkegaten av folk som ville kjøpe trykket. Innsamlingsaksjonen ble et av de største humanitære løft på Sørlandet noensinne, ifølge Fædrelandsvennen. I april 2002 ble en ny barneavdeling offisielt overrakt sykehuset fra avisens lesere. Under åpningen foreslo Tanzanias statsminister spontant i sin tale at avdelingen skulle oppkalles etter Lena Sløgedal Paulsen, og den fikk dermed navnet Lena Ward.
– Det gir en mening i tragedien at Lenas minnefond og Lenas navn kan være med og gi syke barn et helt annet og bedre liv enn de ellers ville fått, sier Klara Sløgedal.
Teppet har fått en plass i manges hjerter. Nylig hang det utstilt i Christianssands kunstforening. Folk får tårer i øynene når de står foran det. Samtidig har det gitt dem mulighet til å vise sin empati og sin omsorg gjennom meningsfylt handling.
– Sørlendingene fikk anledning til å ta del i sorgen og samtidig spre glede i Afrika. Det ble en sterk kombinasjon, sier Siri Årdal ved Galleri Artista.
– Jeg er lykkelig som har et instrument med tusen renningstråder å spille på. Så mye av det jeg har opplevd i livet er blitt tredd inn mellom trådene: sorg og fortvilelse, motgang og nederlag, men også glede over livet, og glede over seier og medgang, sier Else Marie Jakobsen. – Da lille Lena og Stine-Sofie ble funnet skjendet og myrdet i Baneheia, måtte regnbuen frem. Etter syndefloden satte Gud en regnbue i skyen som en forbindelse mellom himmel og jord, med et håp og løfte om at noe slikt ikke skulle skje igjen.
