Diabetespasienter som får angioplastikk ved akutt hjerteinfarkt, har høyere seksmånedersmortalitet enn ikke-diabetikere.
Dette til tross for at behandlingsresultatene initialt er gode, viser en amerikansk samleanalyse av data for om lag 3 700 pasienter med akutt hjerteinfarkt, hvorav 17 % var diabetikere (1).
De med diabetes hadde et dårligere klinisk utgangspunkt enn ikke-diabetikere: Sykdomsbildet var mer alvorlig, det drøyde lenger fra smertedebut til innleggelse og det gikk også lenger tid før de fikk perkutan koronar intervensjon (PCI).
Det var færre diabetikere enn ikke-diabetikere som ble behandlet med primær angioplastikk, men derimot flere som fikk utført bypasskirurgi under sykehusoppholdet.
Blant dem som ble PCI-behandlet, var både sykehusmortaliteten og seksmånedersmortaliteten signifikant høyere hos diabetikerne enn de øvrige. Ved seksmånedersoppfølging fant man også en overhyppighet av koronare hendelser i diabetesgruppen.
Kardiolog Rune Wiseth ved St. Olavs Hospital i Trondheim er ikke overrasket over dataene: – Det er velkjent at diabetespasienter har dårligere prognose ved akutt hjerteinfarkt, og økt risiko for komplikasjoner og restenose etter PCI-behandling. Gjennomgående har de mer diffust utbredt koronarsykdom, økt plateaktivitet og mer uttalt dyslipidemi. Dette er forhold som kan medvirke til at også primær PCI gir dårligere resultater.
Wiseth påpeker at det ligger en stor utfordring i å bedre behandlingsresultatene ved akutt hjerteinfarkt hos diabetikere. – God metabolsk kontroll og aggressiv platehemming er viktig som adjuvant behandling ved PCI, sier han.
