– Spesialiteten fysikalsk medisin og rehabilitering har som hovedmål å bedre funksjon og mestring for personer med funksjonssvikt hvor somatisk sykdom, skade og medfødt lyte antas å være hovedårsak, sier Einar Einarsen.
Styret (fra venstre): Erik Skuterud, Gunnar Leivseth, Ingeborg Lidal, Dagfinn Thorsvik, Hildegunn Snekkevik og Einar Einarsen. Foto Lise B. Johannessen
– Målgruppen er personer med varige eller langvarige funksjonshemninger i alle aldre, sier lederen i Norsk forening for fysikalsk medisin og rehabilitering (NFFR).
Han forteller at den første spesialisten i fysikalsk medisin ble godkjent i 1955, og i sosialmedisinsk attføring i 1959. Faget ble universitetsfag i 1995 med egen professor.
Mest poliklinisk
Legene arbeider i team med faggrupper som sosionomer, psykologer, ergoterapeuter, sykepleiere, logopeder og fysioterapeuter. Spesialister i fysikalsk medisin og rehabilitering leder teamene, som er opprettet ved alle sykehus hvor de har avdelinger for fysikalsk medisin og rehabilitering.
– I tillegg samarbeider vi med andre medisinske spesialiteter som ortopeder, revmatologer, nevrologer og geriatere, sier Einarsen. – Først og fremst skjer dette samarbeidet i tverrfaglig organiserte poliklinikker. Vi samarbeider også om barne- og voksenhabilitering med legespesialister, og har et nært samarbeid med kommunehelsetjenesten, sier han.
– Fysikalsk medisin og rehabilitering er hjemlet i Forskrift for rehabilitering og habilitering og vi arbeider etter Forskrift for individuelle rehabiliteringsplaner. Brukermedvirkning er også et sentralt og nyttig kriterium. Pasientene har en egen kompetanse og er spesialister på seg selv. Det går ikke an å utelukke pasientene, sier NFFR-lederen.
Rehabiliteringskyndig vurdering
Innenfor norsk helsevesen har akuttmedisin hatt høy prioritet, mens kronikermedisin har hatt en lavere prioritet.
– Dette er galt, for akuttmedisinen medfører gjerne flere kronikere. En godt drevet kronikermedisin med fysikalsk medisin og rehabilitering som innebærer sekundærprofylakse, vil føre til færre akutt syke, mener Einarsen.
Muskel- og skjellettplager fører mange i kontakt med helsevesenet. 40 % av de langtidssykemeldte og 40 % av de uførepensjonerte har slike plager. Til tross for dette, har svært få vært til vurdering hos en kyndig spesialist. – Vi ønsker at flere av de langtidssykmeldte og de som søker uførepensjon blir vurdert av rehabiliteringskyndige spesialister, sier Einar Einarsen, som tror at det at man ikke bruker den kompetansen som finnes, skyldes at det er for få spesialister som innehar kompetansen.
Den nye loven om spesialisthelsetjenesten gir sykehusene også som oppgave å gi opplæring av pasienter og deres pårørende, særlig i forhold til kronisk syke. Det å etablere lærings- og mestringssentre ved sykehusene er for tiden enda en stor utfordring.
Vitenskapen står svakt
Vitenskapelig forhold, spesielt forskning er svak innenfor spesialiteten.
– Vi har tre professorater ved henholdsvis Ullevål universitetssykehus, Sunnaas og St. Olavs Hospital. Universitetet i Tromsø har førsteamanuensis. I Tromsø står stillingen ubesatt og i Bergen har vi ingen akademiske stillinger, sier Einarsen.
Han synes det ervanskelig å si noe om rekruttering til faget: – Utfordringen er at de stillingene vi tross alt har, rekrutterer dårlig. Helsemyndighetene prioriterer nå rehabilitering sammen med kreft og psykiatri. Vårt viktigste anliggende er derfor å arbeide for at spesialiteten får høyere prioritet, sammen med flere stillinger og utdanningskandidater. Vi ser på faget vårt som meget utfordrende. Det krever kompetanse på flere nivåer, ikke minst vedrørende diagnostikk, slår Einarsen fast.
Helhetlig
Da Stortinget behandlet en stortingsmelding om rehabilitering i 1999 (1 ), vedtok man å be regjeringen om å vurdere opprettelsen av et Nasjonalt kompetansesenter for medisinsk rehabilitering ved Sunnaas. Dette er det ennå ikke gjort noe med. I tillegg ønsker foreningen en satsing på kompetanse i regionene.
– Skal vi få til en helhetlig rehabilitering, må vi ta i betraktning både medisinsk og sosial rehabilitering. For å ivareta den sosiale rehabiliteringen, har staten etablert Statens kunnskapssenter for rehabilitering (SKUR), ved Høgskolen i Bodø.
Ansvarlig for lærebøker
Foreningen arrangerer årlig vår- og høstmøte, kombinert med årsmøte med faglig program på begge møtene. Spesialiteten er anerkjent i alle EU- og EØS-land, og i mange andre land. NFFR er medlem av European Board of Physical medicine and rehabilitation.
– Foreningen har stått for utgivelsen av Lærebok i fysikalsk medisin og arbeider nå med Lærebok i rehabilitering , som vi håper utkommer i løpet av året. Vi har dessuten en avtale med Norsk Helseinformatikk om deltakelse i utgivelse av Norsk Elektronisk Legehåndbok , som er et elektronisk medisinsk oppslagsverk, forteller spesialforeningslederen.
Fra våren 1998 har NFFR arrangert 12 forelesninger i fjernundervisning årlig (se foreningens hjemmeside på Internett: http://www2.legeforeningen.no/yf/nfmr/index.htm
Fakta
Norsk forening for fysikalsk medisin og rehabilitering
Stiftet: I 1979 ble spesialitetene sosialmedisinsk attføring og fysikalsk medisin slått sammen til fysikalsk medisin og rehabilitering.
Formål:
Foreningens formål er å virke for høy faglig og yrkesetisk standard blant medlemmene, fremme medlemmenes kollegiale og økonomiske interesser, fremme utdanning i fysikalsk medisin og rehabilitering og fremme den medisinske vitenskaplige virksomheten innen faget.
Styret (2002–2003) :
Einar Einarsen, leder, Dagfinn Thorsvik, nestleder, Hildegun Snekkevik, sekretær, Erik Skuterud, Gunnar Leivseth. Vara: Ingeborg Lidal og Synnøve K. Kvalheim.
Antall medlemmer (per 17.2. 2003) :
141, hvorav 117 er yrkesaktive under 70 år
