May Ruud døde 14. april 2003. Hun ble gravlagt i Stange kirke fire måneder etter at hennes mann og kollega, Jørn Ruud, ble stedt til hvile.
May ble født i Kristiansand i 1946, og ble 57 år gammel. Hun tok artium i hjembyen i 1965, og ble cand. med. i Bergen i 1971. Hun kom til Hedmark i 1974, og var hele sitt yrkesaktive liv knyttet til Stange og Hedemarken, en periode som skulle strekke seg over 30 år.
May og Jørn Ruud var sterke og uavhengige mennesker og valgte tidlig sin egen vei. Ulik de fleste medisinere på den tiden tok de i sin yrkesutøvelse konsekvensen av sitt samfunnsengasjement. Allerede som turnuskandidater i Østerdalen publiserte de et trygdemedisinsk arbeid. May var NAVF-stipendiat fra 1974 til 1977. I denne perioden publiserte hun flere solide arbeider, blant annet om ventelistepasienter. I 1978 kom Helsestasjon for eldre, en monografi som er blitt en viktig referanse i litteraturen rundt moderne eldreomsorg. Blant hennes senere publikasjoner var en artikkel i Tidsskriftet, der hun dokumenterte hjemmemiljøets betydning for slagpasienters rehabilitering og prognose. Vel fortjent fikk May Ruud Norsk Medisinaldepots forskningspris i allmennmedisin i 1990.
Denne forskningsaktiviteten som i stor grad omhandlet svake og utsatte grupper, hadde sammenheng med Mays omfattende omsorg og evne til å dele seg selv med andre. Den var innebygd i hennes personlighet og gav seg ikke bare uttrykk i hennes forskningsvalg, men i høy grad også i forhold til hennes pasienter. Mays tålmodighet og evne til innfølelse sammen med en solid faglighet og gode doser sørlandsk humor karakteriserte hennes virke, og pasientene var glad i legen sin. Dette gjaldt også arbeidsplassen, og alle som var nær May og fikk anledning til å trekke veksler på henne.
May var kunstnerisk begavet og et musisk menneske. Hun elsket livet, og det som spirte og grodde. Sammen med Jørn og barna skapte hun en nær og enestående familieenhet, og det gav mening da presten i sin begravelsestale talte om at da Jørn døde, brast Mays hjerte.
Vi minnes May Ruud, hennes menneskelighet og nærvær med takknemlighet.
Hans Petter Schjønsby, Magne Nylenna
