Med en insidens på 2 500 og en mortalitet på 30 % er brystkreftsykdommen et betydelig samfunnsmessig problem (1 ).
Studier har vist at adjuvant strålebehandling gitt tidlig reduserer brystkreftrelatert dødelighet og tid til fjernmetastaser og/eller lokalt tilbakefall ved lokalisert sykdom (2 – 4 ). Strålebehandling gis normalt enten som tangensialfeltbestråling (to motgående skrå felter mot brystkjertel/ brystvegg) eller etter et mer ressurskrevende CT-doseplanlagt femfelts opplegg (5 ). Fra høsten 2001 er indikasjonen for sistnevnte behandling blitt utvidet.
Fra første kvartal 2001 til første kvartal 2002 økte antall brystkreftpasienter som mottok kurativ strålebehandling ved Radiumhospitalet med 60 %, fra 124 til 200 pasienter. Dette i tillegg til at flere nå mottar mer ressurskrevende CT-doseplanlagt behandling, gjør at ventelistene for strålebehandling øker. I denne situasjonen vil man i Helseregion Sør måtte vurdere å tilby behandling også utenfor Radiumhospitalet, da kapasiteten her er sprengt. Man er nå i ferd med å få strålebehandlingsmuligheter både i Kristiansand og på Gjøvik, i tillegg til behandling i utlandet.
På denne bakgrunn var det interessant å undersøke pasientenes vurdering av behandlingstilbudet før oppstart av stråleterapi, samt hva pasienten aksepterer med tanke på reisetid og overføring til andre sentre.
Metode
I februar og mars 2002 fikk alle nyhenviste brystkreftpasienter ved Radiumhospitalets strålepoliklinkk utdelt et spørreskjema, som ble fylt ut av pasienten mens hun ventet på å komme inn til første legekonsultasjon. Skjemaet var egenkonstruert, skulle besvares anonymt og dekket fire hovedområder (e-fig 1): Familieforhold og bosted, ventetid, alternativt behandlingssted og pasientens tilfredshet. Av 130 nyhenviste pasienter mottok vi svar fra 109 (84 %).
Figur 1 Egenutviklet spørreskjema brukt i undersøkelsen. Spørsmålene 10 – 12 er ikke analysert i denne artikkelen
Resultater
De fleste pasientene i studien var 50 – 70 år (n = 75) (tab 1) og bodde i «Oslofjordfylkene» (Oslo, Akershus, Buskerud, Østfold, Vestfold) (n = 82) (fig 2).
Prosentvis bostedsfordeling i totalgruppen og i gruppen som ønsker utenlandsbehandling
Tabell 1 Fordeling av pasienter gruppert etter alder
Totalgruppen
Pasienter som kunne akseptere utenlandsbehandling
Alder (år)
Antall
(%)
Antall
(%)
< 50
25
(23)
6
(40)
50 – 70
75
(69)
8
(53)
> 70
9
(8)
1
(7)
Nesten en firedel av pasientene (n = 25) mente at perioden fra diagnose til start av første behandlingsmodalitet var for lang, mens 40 pasienter mente ventetiden fra initial behandling (operasjon og/eller cellegift) til oppstart av strålebehandling var for lang. Bare 14 % svarte ja til tilbud om behandling utenlands (29 pasienter svarte ikke på dette spørsmålet), omtrent like mange kunne tenke seg behandling i Kristiansand, mens 36 (33 %) ville vurdere behandling ved Gjøvik sykehus (tab 2).
Tabell 2 Fordeling av pasienter som kunne tenke seg behandling andre steder enn ved Radiumhospitalet, både blant alle pasientene, og i gruppen som syntes ventetiden var for lang
Totalgruppen
Syntes ventetiden var for lang
Kristiansand
Gjøvik
Utenlands
Kristiansand
Gjøvik
Utenlands
Svaralternativ
n
(%)
n
(%)
n
(%)
n
(%)
n
(%)
n
(%)
Ja
18
(17)
36
(33)
15
(14)
8
(20)
17
(43)
7
(18)
Nei
66
(61)
55
(50)
65
(60)
25
(63)
18
(45)
24
(60)
Ubesvart
25
(23)
18
(17)
29
(27)
7
(18)
5
(13)
9
(23)
Nærmere analyse av de 15 pasientene som svarte ja på behandlingsalternativ utenlands, viste flere kvinner i alderen under 50 år (40 % (n = 6) mot 23 % i totalgruppen) (tab 2). I denne gruppen var det også relativt flere fra Oslo/Akershus og Østfold (53 % og 27 % mot 33 % og 14 % i totalgruppen), mens det for de andre fylkene var færre ønsker om utenlandsbehandling enn i totalgruppen (fig 2).
Av 46 kvinner som hadde mottatt cellegift var det 16 som hadde ventet på strålebehandling i mer enn fire uker (tab 3).
Tabell 3 Fordeling av pasienter gruppert etter ventetid både i totalgruppen og i pasientgruppen som hadde fått cellegift
Totalgruppen
Cellegiftbehandlede pasienter
Ventetid (uker)
Antall
(%)
Antall
(%)
< 4
30
28
30
65
4 – 6
7
6
5
11
> 6
55
50
11
24
Ubesvart
17
16
0
0
På spørsmål om hvordan kvinnene oppfattet håndteringen av egen sykdom, fant vi en stor andel fornøyde; 91 pasienter svarte enten meget godt eller godt fornøyd, mens 15 svarte nokså godt eller lite godt (fig 3). Så man isolert på gruppen som fant ventetiden for lang, falt andelen av meget godt eller godt fornøyde til 68 %, mens 30 % var nokså eller lite fornøyd.
Prosentvis fordeling av pasienters tilfredshet med helsevesenets håndtering av deres sykdom, i totalgruppen og i gruppen som ønsker utenlandsbehandling
Diskusjon
Vår spørreundersøkelse ble igangsatt i en periode med sterk økning i antall henvisninger til strålebehandling. Samtidig fikk en større andel av pasientene behandling basert på ressurskrevende CT-doseplanlagt teknikk. Første kvartal 2002 fikk 77 pasienter CT-doseplanlagt behandling mot 54 pasienter i 1. kvartal 2001. Strålekapasiteten er dermed blitt ytterligere begrenset, og vi var interessert i å vite i hvor stor grad pasientene følte dette gikk på bekostning av helsetilbudet, og hvilken holdning pasientene hadde til tilbudet om å få behandling utenfor Radiumhospitalet.
Resultatene i vår studie viser at en tredel av pasientene i stadium 2 eller 3, som ifølge retningslinjene fra Norsk Bryst Cancer Gruppe skulle vært i behandling i løpet av tre uker, måtte vente i over fire uker (6 ). På tross av innføring av et kategorisystem som skulle sikre prioritert tilgang for enkelte grupper, klarer man altså ikke ved uventet høy pågang å behandle pasientene innen en akseptabel tidsramme.Likevel fant vi at pasientens opplevelse av håndtering av sin sykdom var tilfredsstillende.
En andel av pasientene sier seg villig til å vurdere behandling utenom Radiumhospitalet. Ikke overraskende er de yngre kvinnene overrepresentert i denne gruppen. Det er interessant å legge merke til at av de 18 pasientene fra Oppland og Hedmark er det 14 som kunne tenke seg behandling på Gjøvik. Tilsvarende er det bare ti av de 36 pasientene fra Oslo/Akershus som kunne tenke dette. Dette underbygger at pasientene ønsker behandling så nær hjemmet som mulig.
Våre resultater reflekterer underkapasitetsproblemene i Helseregion Sør. En dynamisk stråleterapidrift som tar høyde for svingende pågang i enkelte perioder er dermed vanskelig å få til i lys av dagens strålekapasitet i Helseregion Sør. Problemer med manglende strålekapasitet i sentrale strøk, som antydet i vår studie, er forholdsvis overraskende sammenliknet med andre land (7 ). I Irland finnes det ikke tilstrekkelig strålekapasitet i perifere regioner, men god dekning i sentrale strøk som Dublin og Cork (8 ).
Strålebehandlingen ved brystkreft er langvarig, noe som også gjør lange avstander problematisk. Underkapasitetsproblemer kan neppe løses med pasientbro til utlandet da pasienter i liten grad er interessert i denne type behandling langt unna eget bosted. Ved opprettelsen av stråleterapisatellitter utenfor Radiumhospitalet vil man kunne demme opp for svingninger i behandlingsbehovet ved å utnytte kapasiteten innenfor en større region, og man vil kunne tilfredsstille pasientenes ønske om nærhet til behandlingsinstitusjonen.
Vi konkluderer med at svarene på spørreundersøkelsen gir et tydelig signal om at pasienter med brystkreft ønsker seg et tilfredsstillende behandlingstilbud i nærheten av bostedet.
