Tidsskriftet nr. 12/2003 inneholder en interessant oversiktsartikkel om svangerskap og fødsel hos kvinner med epilepsi (1). Forfatterne mener at fostervannsprøve, det vil si undersøkelse på alfa-føtoproteinmengden i fostervann for å påvise nevralrørsdefekter, bør vurderes hos pasienter som bruker valproat eller karbamazepin. Ved Haukeland Universitetssykehus har vi sluttet å ta fostervannsprøve for måling av alfa-føtoprotein. Årsaken er at kvinner med epilepsi også får tilbud om ultralydundersøkelse ved sykehuset, der en øvet operatør i praksis vil oppdage alle tilfeller av ryggmargsbrokk som fører til stigning av alfa-føtoproteinmengden (2). Dermed slipper kvinnen et invasivt inngrep (fostervannsprøve) med en viss abortrisiko.
Forfatterne skriver at valproat, og trolig også karbamazepin, står i en særstilling med økt forekomst av nevralrørsdefekter (1). Risikoen ved valproatbruk gjelder ikke bare nevralrørsdefekter. «Mindre» utviklingsavvik er hyppigere forekommende, og affeksjon av kognitive funksjoner gir særlig grunn til bekymring (3). Barn med føtalt valproatsyndrom har karakteristisk utseende: flat neserot; tynne, buede øyebryn; bred panne, ofte med prominerende metopisk sutur; tynn overleppe, flatt filtrum og liten hake (4). Trekkene blir mindre karakteristiske etter småbarnsperioden. Mental retardasjon ses hos ca. 30 % (4). Vekstforstyrrelser, øyemisdannelser og ortopediske anomalier forekommer også. Flere retrospektive studier tyder på at opptil 40 % av barn eksponert for valproat in utero har lærevansker, særlig hva gjelder språkfunksjoner (3). Det er en signifikant korrelasjon mellom lette dysmorfe trekk og verbal IQ (3) (U. Kini, personlig meddelelse).
Risikoen for å få barn med valproatsyndrom ser ut til å være doseavhengig, og flere studier viser at doser over 1 000 mg per døgn uansett bør unngås (5). Royal College of Physicians i London har frarådet bruk av mer enn 1 000 mg valproat per døgn hos kvinner som ønsker å bli gravide. Dersom en kvinne har fått et barn med valproatsyndrom, vil gjentakelsesrisikoen ved neste graviditet være svært høy dersom hun fortsetter med samme valproatdose. Dette skyldes antakelig at metabolske forhold hos mor disponerer fosteret for valproats teratogene effekter.
Ny kunnskap tyder på at valproat er forbundet med langt høyere risiko for fosterskade enn tidligere antatt. Dokumentasjonen er sterk nok til at dette bør få konsekvenser for dagens forskrivningspraksis, også før resultater fra større prospektive studier foreligger.
