Hans Th. Waaler & Dag Hofoss tar i Tidskriftet nr. 7/2003 opp spørsmålet om hvor mange leger vi egentlig trenger her i landet (1). De tar utgangspunkt i om flere leger vil føre til bedret helsetilstand i befolkningen vurdert ut fra middellevetid, og konkluderer med at en legetetthet på over 200 leger per 100 000 innbyggere ikke ville ha noen ytterligere effekt. De påpeker at vi i Norge er inne i en utvikling der 1,3 % av befolkningen utdanner seg til leger. Som korrekt påpekt av Pål Christensen (2) er kanskje ikke situasjonen fullt så gal i praksis, fordi legene ikke er yrkesaktive i mer enn halve levetiden.
Dersom økningen i tilgangen på leger fortsetter, har vi om ikke lenge et betydelig problem. Situasjonen er sannsynligvis enda verre enn Waaler & Hofoss peker på, selv med Christensens korreksjon. Statistikken fra Statens autorisasjonskontor for helsepersonell om nye legeautorisasjoner (3) viser nemlig at tilgangen på nye leger i Norge de siste årene ikke ligger på 770 leger per år, slik Waaler & Hofoss hevder, men fra 1998 omtrent på det dobbelte. I 2002 ble det således gitt autorisasjon til 1 449 leger, hvorav 606 med norsk eksamen, 665 fra andre nordiske land og 188 fra EØS-området. Antakelig vil ikke alle disse legene bli permanent virksomme i Norge, noen er bare korttidsvikarer. Som en konsekvens av denne tilgangen på leger og styringen fra Nasjonalt råd for spesialistutdanning av leger og legefordeling begynner det nå å tetne til både ved sykehus og i primærhelsetjenesten. Den betydelige mangelen på turnusplasser er også en indikasjon på dette.
Spørsmålet om hvor mange leger vi trenger her i landet har også tidligere vært debattert i Tidsskriftet, om enn i noe mer ironiske og lettere former (4, 5). Dette spørsmålet er imidlertid altfor viktig og alvorlig til (bare) å foregå i Tidsskriftet. Det er på tide at Legeforeningen, departementene, Statens autorisasjonskontor, studentforeningene og andre tar dette temaet opp på en seriøs måte, gjerne i et nasjonalt møte. Hvilke forhold taler for at legebehovet vil øke, hvilke taler for at det vil stagnere og kanskje synke? Hvordan ser man på dette i andre land som har eller har hatt problemer med arbeidsledighet blant leger?
