Det er nylig kommet en ny MSIS- og tuberkuloseregisterforskrift. Ifølge høringsnotatet som ble sendt ut tidligere i år, var hensikten med endringene å gjøre behandlingen av helseopplysninger i MSIS og Tuberkuloseregisteret mer kjent og få utnyttet dataene bedre (1). Vi vil benytte anledningen til å kommentere noen av endringene.
Det er kommet meldeplikt til kommunelegen også for sykdommer i gruppe B (tidligere gruppe C) – altså seksuelt overførte infeksjoner. Vi synes det er svært bra, det vil gi kommunelegene mye bedre innsikt i lokal epidemiologi, noe som er en forutsetning for forebyggende arbeid. Ellers er etablering av Smittevernvakta (som kom med SARS, men som også er angitt i forskriften) et godt tiltak.
Vi skulle imidlertid ønsket oss noen flere endringer, først og fremst meldeplikt for laboratoriene til kommunelegen (f.eks. ved kopi av meldingen som går til Folkehelseinstituttet). I Oslo har det i lengre tid vært en frivillig avtale med noen av laboratoriene, slik at disse sender oss kopier av svar for nåværende gruppe A. Vi har imidlertid ikke slik avtale med alle laboratoriene, og fortsatt gir MSIS-rapporter mer pålitelige tall for Oslo enn det vi kan produsere selv. I 2002 manglet vi nominativ melding for cirka en tredel av alle tilfeller. I tillegg kommer mange svært sent. Vi vil tro at andre store kommuner har et liknende problem. Departementet burde benyttet anledningen til å gjøre noe med dette. Samme argumentasjon som ovenfor kan gjøres gjeldende for nye gruppe B.
Det er kommet inn nye bestemmelser om varsling som erstatter tidligere bestemmelser om at «muntlig melding skal gis umiddelbart». Varsling er definert som «en umiddelbart formidlet beskjed». Det har til nå vært for dårlige rapporteringsrutiner om utbrudd av smittsom sykdom i sykehjem mv., men vi synes det kanskje blir litt drøyt når ethvert påvist eller mistenkt utbrudd skal varsles (altså meldes umiddelbart) på linje med SARS og meningokokksykdom, og det både til kommunelege og fylkesmann. Her synes vi man burde åpnet for noe skjønn og påbudt varsling bare for alvorlige utbrudd. Vi merker oss også at sykehus skal varsle omgående, mens de kommunale institusjonene bare skal varsle. Er det en glipp, eller kan varsling bety forskjellige ting?
Etter merknadene skal «utbrudd som har ført til eller kunne ha ført til betydelig personskade hos pasient» meldes skriftlig til Helsetilsynet i fylket. Kan ikke de fleste vanlige typer utbrudd (f.eks. gastroenteritter) i sykehjem føre til forverring eller dødsfall hos på forhånd dårlige pasienter? Hvordan skal dette avgrenses i praksis?
Til slutt: Hvorfor ikke samkjøre iverksettelse av en ny forskrift med utarbeiding og utsendelse av nye skjemaer?
