Mange pasienter foretrekker at legen bruker fagtermer i stedet for mer folkelige uttrykk for sykdom.
Leger oppfordres til å bruke dagligdagse uttrykk for å bedre kommunikasjonen med pasientene. En ny engelsk studie viser imidlertid at mange pasienter foretrekker at legene uttrykker seg i faglige termer. Diagnoser som «gastroenteritt» eller «tonsillitt» anses av pasientene som en forsikring om at deres tilstand tas mer seriøst enn hvis legen benytter uttrykk som «magekatarr» eller «sår hals».
Forskerne gjennomførte en spørreskjemaundersøkelse blant 900 pasienter fra ni allmennpraksiser i England (1). 740 skjemaer ble utfylt (82 %). Hver pasient vurderte en rekke utsagn som inneholdt et folkelig uttrykk eller et faguttrykk.
Pasientene forbandt faguttrykkene med profesjonalitet og at legens rolle under konsultasjonen var mer veldefinert. De folkelige uttrykkene ble oppfattet som mer bebreidende.
– Studien viser at betegnelsene vi bruker på pasientens sykdommer har flere funksjoner enn bare å angi en diagnose, sier professor Arnstein Finset, Institutt for medisinske atferdsfag, Universitetet i Oslo. – Skillet synes å gå mellom dagligspråkbetegnelser som angir en subjektiv lidelse, for eksempel «vondt i magen», og fremmedord som assosieres med ordentlig sykdom, for eksempel «gastroenteritt». Betegnelser av denne siste typen bidrar til å legitimere sykdommen og styrke tilliten til legen.
– Det er viktig å være bevisste på ordbruken. Ved å bruke medisinsk terminologi kan vi signalisere at vi tar pasienten på alvor. Det kan av og til være riktig å legitimere pasientens sykdom på denne måten, men vi må unngå en terminologi som bidrar til å forsterke sykerollen, sier Finset.
