Med direktør Tryggve Hauan er en nestor innen norsk helsevesen gått bort. Han ble født i Hammerfest i 1909, og tok eksamen artium ved Lycee Corneille i Rouen i Frankrike i 1927. Etter medisinsk embetseksamen i Oslo i 1936 var han assistentlege ved sykehusene i Hammerfest og Ålesund. I tiden 1939 – 44 var han distriktslege flere steder i Finmark og måtte evakuere derfra under dramatiske omstendigheter høsten 1944, og deretter distriktslege i Tromsøysund kombinert som fylkeslege i Troms fra 1946 – 48. Der fikk han kjenne på kroppen hva det ville si å være allmennpraktiserende lege i en uhyre vanskelig tid, i distrikter med store avstander, få leger og uten ferie fordi det aldri var mulig å ta fri.
Hauans interessante og spennende historier som lege i Nord-Norge den gang gav en levende forståelse av de store utfordringer han var med på å løse. Med sitt engasjement for folkehelsen var det naturlig at han i 1948 kom som assistentlege og senere konsulent ved Helsedirektoratets tuberkulosekontor. Fra 1953 – 62 var han visegeneralsekretær i Den norske lægeforening, avbrutt av å fungere to år som direktør ved Rikshospitalet, og var så overlege ved sykehuskontoret i Helsedirektoratet, bl.a. med arbeid med den nye sykehusloven av 1970. Fra 1970 til han gikk av i 1977 var han igjen direktør ved Rikshospitalet.
Tryggve Hauan var med på å påvirke den enorme utviklingen som skjedde fra han var ferdig lege og frem til slutten av 1970-årene, fra den gang de smittsomme sykdommene var det største problemet til en tid hvor kreft og kroniske sykdommer krevde mer oppmerksomhet. Derfor ble det Rikshospitalet som vakte hans interesse mest. Her skjøt det fart i nye subspesialiteter for blant annet transplantasjon, urologi, blod- og stoffskiftesykdommer. Dette krevde administrativ tilpasning, blant annet med egne avdelinger for biomedisinsk teknikk, EDB, organisasjonsutvikling, innkjøp og undervisning, samt bygningsmessige fornyelser. Hauan brukte hele sin energi til disse omstillingene, innledet et konstruktivt samarbeid med fagmiljøene og de ansattes organisasjoner og fikk det kompliserte hospitalsmaskineriet til å fungere. En av hans siste oppgaver som direktør var å lede hospitalet i forbindelse med 150-års jubileet i oktober 1976. Dette ble feiret stort med åpent hospital, med publikumsrettede forelesninger og med tusener av besøkende – noe mange fortsatt husker.
Det var ikke med lett hjerte han i 1977 søkte avskjed som sykehusdirektør på grunn av svekket syn, to år før hans skulle gå av for aldersgrensen. Men han beholdt sin skarpe replikk, sitt gode smil og engasjement i årene som pensjonist og understreket ofte de ansattes primære ansvar for pasientene.
Hauan hadde gode venner og kolleger fra studietiden som regelmessig møttes. Han var medlem i en rekke styrer og råd i helsevesenet. I 1975 ble Tryggve Hauan tildelt Samarbeidsprisen, og for sin innsats under krigen fikk han Deltakermedaljen og Krigsmedaljen.
Åge Danielsen, adm.direktør, Rikshospitalet, Lars E. Hanssen, helsedirektør, Jacob F. Natvig, tidligere direktør Rikshospitalet
