Arbeidsrelaterte sykdommer i allmennpraksis

Materiale og metode

Nærøy kommune, som ligger helt nord på kysten i Nord-Trøndelag, har ca. 5 300 innbyggere. Kommunen har et nokså variert næringsliv, basert på jordbruk (vesentlig melkeproduksjon), fiskeoppdrett, fiskeri, næringsmiddelindustri, skipsverft, undervisning, handel samt helse og omsorg. Det er to timers reise til Namdal sykehus i Namsos. All primærlegevirksomhet i kommunen er samlet på kommunelegekontoret, der det er seks legestillinger, litt vekslende besatt av faste leger, turnusleger og vikarer.

I perioden desember 2000 – mai 2001 forsøkte vi å la alle personer mellom 20 og 67 år som kom til legekontoret få et spørreskjema som de ble bedt om å fylle ut før de gikk inn til legen. Skjemaet inneholdt, ved siden av en kort forklaring om bakgrunnen for undersøkelsen, først spørsmål om årsak til konsultasjonen og nåværende yrkesaktivitet. Det ble også spurt om aktuell arbeidsplass, aktuell bransje og tidligere yrke/bransje. Formuleringen av spørsmålet om arbeidsrelasjon for deres aktuelle sykdom/plage var: «Mener du selv at den helseplagen eller sykdommen som du oppsøker legen for i dag, kan ha sammenheng med eller være forårsaket av forhold på din arbeidsplass?» Svaralternativene var «ja, sikkert», «ja, mulig» eller «nei». Hvis det ble svart «ja, sikkert» eller «ja, mulig» ble det også spurt om sammenhengen ble vurdert å være i forhold til nåværende og/eller tidligere arbeidsplass og i forhold til forskjellige typer av påvirkning. For påvirkningene var det avkryssningsmuligheter for inntil tre av ni eksplisitte påvirkningsfaktorer. Inne hos legen ble det sjekket at skjemaet var noenlunde fullstendig utfylt. Det eneste som, i forbindelse med denne undersøkelsen, i tillegg ble gjort av legen, var at ICPC-diagnose for den aktuelle konsultasjonen ble skrevet i en egen rubrikk på skjemaet.

Alle svar ble tastet anonymisert og bearbeidet i SPSS versjon 10.0 for Windows.

Resultater

Av ca. 900 utdelte skjemaer ble 768 besvart (fig 1). Åtte svarere ble ekskludert fordi personen var over 67 år, og 29 skjemaer var så ufullstendig utfylt at også disse svarerne ble ekskludert. Av de gjenværende 731 var det 476 (65 %) kvinner og 255 (35 %) menn. Noen flere kvinner enn menn ble ekskludert fordi de ikke var i arbeid eller fordi årsaken til at de oppsøkte legekontoret viste seg å være rutineundersøkelser, helbredsattester og liknende. Ved opptellingen viste det seg også å være en del dubletter av personer som hadde oppsøkt kontoret flere ganger på grunn av samme lidelse og fylt ut skjemaet hver gang. Etter disse eksklusjonene stod vi igjen med 412 personer, 175 menn og 237 kvinner, for videre analyser. Gjennomsnittsalderen for kvinner og menn var henholdsvis 44 og 45 år.

Flytskjema over utvelgelse til undersøkelsen. Prosentangivelser gjelder andel av tilgjengelige kvinner og menn

Tabell 1 viser andelen blant henholdsvis kvinner og menn i ulike yrker/bransjer som selv vurderte at den helseplagen som de oppsøkte lege for, kunne være relatert til påvirkninger i arbeid. I bransjer med lavt antall deltakere blir estimatene usikre, men vi har likevel valgt å presentere materialet på denne måten for å få med helheten. Blant de små tallene finner vi at seks av ni menn som arbeider innen undervisning vurderer at deres sykdom/helseplage kan ha sammenheng med jobben, mens det tilsvarende tallet for kvinner er fire av 29. Innen transportnæringen angir fire av fem kvinner mulig arbeidsrelasjon for helseplagen, mens tilsvarende tall for menn her er fire av 14. Yrker/bransjer med > 50 % mulig eller sikker sammenheng mellom sykdom/helseplage og arbeid var for kvinner bare jordbruk/skogbruk. For menn viste alle yrker/ bransjer, bortsett fra transport, > 50 % mulig eller sikker sammenheng mellom sykdom/helseplage og arbeid. Tungt arbeid var den faktoren som i alle bransjer oftest ble angitt som mulig sykdomsutløsende, bortsett fra innen undervisning, der psykososiale faktorer ble oppgitt hyppigst.

I tabell 2 har vi satt opp angitt antatt arbeidsrelasjon for hovedgruppene av sykdommer og symptomer etter ICPC-klassifiseringen. Mønsteret er litt forskjellig for kvinner og menn. For kvinner angis >= 50 % av sykdomstilfellene å kunne være arbeidsrelatert for allmenne/uspesifiserte symptomer, muskel- og skjelettlidelser og psykiske sykdommer/plager. For menn angis andelen med arbeidsrelasjon til > 50 % for muskel- og skjelettlidelser og hjerte- og karsykdommer. Det samme gjelder for en del andre sykdomsgrupper, men her blir nevneren til dels svært liten.

Ensidig gjentakende arbeid og tungt arbeid var de arbeidsmiljøpåvirkningene som oftest ble angitt som årsak til aktuell sykdom/plage. Av til sammen 108 personer med antatt arbeidsrelatert muskel- og skjelettlidelse angav 47 ensidig gjentakende arbeid og 78 tungt arbeid som en av tre mulige årsaker. For 57 menn med samme lidelse var de tilsvarende tallene 21 og 43. Kjemisk påvirkning ble med fem oppføringer hyppigst angitt som årsak for til sammen 13 tilfeller av antatt arbeidsrelatert luftveissykdom/plage. Tabell 3 viser angitte arbeidsmiljøpåvirkninger for 93 kvinner og 95 menn med antatt arbeidsrelatert sykdom/plage.

Av de 90 menn og 88 kvinner som mente det kunne være sammenheng mellom påvirkninger i arbeid og deres aktuelle sykdom/plage, mente henholdsvis 83 % av mennene og 87 % av kvinnene at sykdommen/plagen var relatert til deres nåværende arbeidsplass.

Diskusjon

Denne undersøkelsen viser at forholdsvis store andeler av både kvinner og menn med helseplager som har en slik alvorlighetsgrad at de oppsøker lege, selv mener at disse kan ha sammenheng med påvirkninger som de utsettes for eller har vært utsatt for i sitt arbeid. Hovedårsaken til bortfall i materialet var at personalet på legekontoret i en ofte presset arbeidssituasjon ikke fikk delt ut skjemaet til alle i målgruppen. Dette var helt usystematisk. Dersom det i tillegg var slik at folk som selv mente at de hadde arbeidsrelaterte symptomer/plager, svarte på skjemaet i høyere grad enn andre, kan dette ha ført til en viss overestimering av andelene. Disse må derfor ikke sees på som absolutte tall. For en nærmere analyse av bortfallet måtte vi hatt tall for hvor mange yrkesaktive i den aktuelle aldersgruppen som oppsøkte legesenteret for sykdommer/plager i undersøkelsesperioden, men det har vi dessverre ikke.

Estimatene for sammenheng blir i denne undersøkelsen med egenvurdering noe høyere enn i tidligere undersøkelser der vurderingen er foretatt sammen med lege eller bare av lege (6 – 9). I vårt materiale er det imidlertid store variasjoner mellom andelen i ulike bransjer og mellom ulike diagnosegrupper. For menn er det innen handel, privat kontorvirksomhet og undervisning man finner de høyeste andelene av angitt sammenheng med arbeid. For kvinner er det innen transport, jordbruk/skogbruk og handel man finner de høyeste andelene.

Våre tall tyder på at andelen med yrkesrelasjon for flere sykdomsgrupper kan være høyere enn det som er estimert ut fra andre epidemiologiske data (1 – 4). I den sammenheng bemerkes det at det i vår gruppe av pasienter ikke var noen med kreftsykdom som primær ICPC-diagnosegruppe. Forklaringen på dette er kanskje at de få krefttilfellene som var blant personer i de aktuelle aldersgruppene, ble behandlet og fulgt opp av andre enn primærhelsetjenesten.

Tungt og ensidig gjentakende arbeid er de to faktorene som oppgis oftest som mulige arbeidsrelaterte årsaker i de fleste bransjer og for de fleste diagnosegruppene. Dette kan tyde på at flere typer arbeid kan oppleves som tungt og sykdomsskapende selv om de ikke hører inn under det man vanligvis oppfatter som tungt kroppsarbeid. Det er f.eks. hotell- og restaurantfagene, handel og primærnæringene som også i levekårsundersøkelsen til Statistisk sentralbyrå har størst andel sysselsatte med ergonomiske arbeidsmiljøproblemer (5).

Undersøkelsen viser en viss kjønnsforskjell i legesøkning. Av de yrkesaktive som søkte lege ved vårt kontor, var det 57 % kvinner. Dette tallet er fremkommet tilfeldig og er trolig noe lavere enn landsgjennomsnittet. Undersøkelsen hadde ikke som målsetting å se på legesøkning i forhold til yrke eller bransje. Vi har likevel senere innhentet data over antall sysselsatte fra kommunens næringsavdeling. I undersøkelsesperioden varierte legesøkningen fra 13 % for ansatte innen transport til 35 % for ansatte innen handel og kontor.

Arbeidsmiljøloven § 22 krever at leger som får kjennskap til sykdomstilfeller som de mener kan skyldes påvirkninger i arbeid, skal melde disse til Direktoratet for arbeidstilsynet på et eget skjema. På legekontoret burde vi nok ha fulgt opp langt flere av de 188 som selv vurderte at deres helseplage kunne ha sammenheng med påvirkninger i arbeid.

For å avdekke arbeidsrelaterte tilstander og utnytte de forebyggende muligheter som ligger i å hindre helseskadelig påvirkning i arbeidslivet, burde vi tilstrebe økt samarbeid mellom primærhelsetjenesten, bedriftshelsetjenesten og arbeidsmedisinske spesialavdelinger.

En stor andel av dem som deltok i denne undersøkelsen, mente at det var sammenheng mellom påvirkninger på deres nåværende arbeidsplass og den helseplagen de søkte lege for.

Dette viser at det er et betydelig potensial for tilrettelegging og intervensjoner for at folk skal kunne ta bedre vare på egen helse gjennom et langt arbeidsliv. Intensjonsavtalen om et mer inkluderende arbeidsliv i Norge burde gi oss muligheter og ressurser for å ta tak i dette.