Arbeidsskader behandlet ved Legevakten i Oslo og Ambulansetjenesten

Klinisk status

Tabell 3 viser alvorlighetsgrad av skadetilfellene, etter AIS-skåre samt fordelt på alvorlig/ikke-alvorlig skade. Det store flertallet av skadetilfellene er mindre skader, og det ble ikke registrert noen kritiske skader eller dødsulykker.

87 pasienter (8 %) ble innlagt i sykehus, herav 35 uten å ha vært på Legevakten først.

Skadenes anatomiske lokalisasjon fremgår av tabell 4. Overekstremitetene er mest utsatt; hånd- og fingerskadene alene utgjør over en tredel av samtlige skader (data ikke vist).

Det ble fastsatt diagnose etter ICD-10 ved samtlige skadetilfeller. Hyppigste diagnose brukt var «Sårskade finger» med 210 tilfeller, fulgt av «Fremmedlegeme øye» (81 tilfeller). Bruddskade forelå ved 125 skadetilfeller, hyppigste bruddtype var fingerbrudd (26 tilfeller).

Voldsskader

87 av skadetilfellene (8 %) ble registrert som voldsskader. Blant disse var 72 (83 %) menn og 15 (17 %) kvinner. Estimert insidens for voldsskader var ett tilfelle per 1 000 sysselsatte per år.

19 av voldsskadene ble definert som alvorlige. Ti (53 %) av disse pasientene hadde fremmedspråklig bakgrunn.

Yrkesfordelingen blant voldstilfellene fremgår av tabell 2. Blant «andre yrker» nevnes følgende, med antall voldsskader i parentes: vakter og dørvakter (ti), omsorgsarbeidere og hjelpepleiere (fem), vernepleiere (tre), vaskeriarbeidere o.l. (tre) samt sosionomer og barnevernspedagoger o.l. (to). Det var i alt 14 tilfeller hvor ansatte i helsevesenet ble utsatt for vold fra pasienter (psykiatriske pasienter, psykisk utviklingshemmede, demente). Tre av disse tilfellene ble definert som alvorlige.

Voldsskadene viste et annet skademønster enn de øvrige pasientene. I 54 % av voldsskadetilfellene var hode/ansikt den skadede del av kroppen, mot 24 % i totalmaterialet. Det forelå åtte bruddskader, her var nesebrudd det vanligste.

Årsaksforhold og muligheter for forebygging

Det vanligste skadestedet ved alvorlige skader var «byggeplass», med 34 skadetilfeller. Det var to arbeidssituasjoner som pekte seg ut: Åtte ulykker i forbindelse med stillasarbeid og seks ulykker med stige/gardintrapp. Det var tre ulykker med elektrisk sag, tre i forbindelse med transport av byggematerialer o.l., to med spikerpistol og to med brekkjern under rivningsarbeid. Tabell 5 viser ulykkesbeskrivelsene for de åtte stillasulykkene og pasientens vurdering av årsaksforhold og ev. forebyggende tiltak.

Datakvalitet

Randomisert kontrollgjennomgang på Legevakten har tidligere vist at ca. 95 % av skadetilfellene blir registrert til Oslo skaderegister. I undersøkelsesperioden ble journalene gått gjennom ekstra nøye, slik at vi antar at frafallet pga. mangelfull registrering er ubetydelig. Det var som ventet nesten ingen tilfeller av tannskader i materialet, da disse vanligvis ikke behandles ved Legevakten. Det var også svært få tilfeller av «akutt rygg», da disse i praksis vanligvis ikke blir registrert som en skade.

Kjønn var oppgitt for samtlige pasienter, alder manglet for én pasient. Vedrørende yrkesfordelingen var det 279 tilfeller (24 %) hvor yrke var ukjent eller ikke kodbart. Dette kan ha spilt inn på fordelingen og rekkefølgen. For eksempel vil trolig «uniformsyrker» være lettere å plassere presist enn for eksempel håndverksyrker, noe som kan ha medført en relativ underestimering av risikoen i håndverksyrkene sammenliknet med risikoen til drosjesjåfører, polititjenestemenn o.l.

Skadeinsidenstallene for yrker i tabell 2 er beregnet med utgangspunkt i Statistisk sentralbyrås arbeidskraftundersøkelse (20). Dette er en utvalgsundersøkelse, og spesielt for yrker med få sysselsatte er tallene usikre. Det er kun gitt opplysninger om yrker med minst 1 000 sysselsatte i Oslo.

Alle skadeinsidensene er justert like mye for pendling, uavhengig av alder, kjønn og yrke, da mer detaljerte data om pendlingen ikke var tilgjengelig. Dette kan medføre overestimering av skadeinsidensen for grupper hvor pendlingen ut av byen er liten – og underestimering for grupper med høy pendling.

Estimering av årsinsidens

Tall fra Oslo skaderegister viser at den aktuelle perioden hadde 23,9 %av årets arbeidsskader. Man kan derfor multiplisere periodens insidens med fire for å få et estimat for årsinsidensen. Den reelle årsinsidensen for arbeidsskader i Oslo ligger imidlertid over de omtalte 14 skadetilfeller per 1 000 sysselsatte per år, da det også er noen skader som behandles andre steder. Man har tradisjonelt antatt at Legevakten behandler ca. tre firedeler av skadetilfellene i Oslo. Sammenlikning med Arbeidstilsynets statistikk tyder på et slikt forhold for de alvorlige skadene, mens bildet er mer uoversiktlig for mindre alvorlige skader (5). Personskaderegisteret mener deres tall bør multipliseres med 1,4 for å få et anslag som omfatter skadebehandlingen i primærhelsetjenesten (21). Legger man et slikt forholdstall til grunn, kan man estimere en skadeinsidens for arbeidsskader i Oslo på ca. 20 per 1 000 sysselsatte bosatt i byen per år.

Sammenlikning med 1973

I 1973 ble skadeinsidensen beregnet til 33 per 1 000 sysselsatte per år (10), det vil si at skadeinsidensen på denne tiden er redusert med ca. 40 %. Siden den gang er dessuten de behandlede skadene gjennomgående blitt mindre alvorlige. Da var det for eksempel fem dødsulykker i løpet av en tilsvarende periode på tre måneder. Det er imidlertid en økning av behandlede voldsskader fra arbeidslivet. Det er nå en større andel skader som skjer helger og netter, altså utenom ordinær arbeidstid, og kvinneandelen blant de skadede er nær fordoblet, til 21 %. Skadeinsidensen for kvinner er så å si uendret siden 1973, det er bare for menn det er nedgang. Industriskadene er redusert fra en andel på over 40 % til ca. 6 %. Andre bransjer har økt sin betydning, f.eks. kjøkken- og restaurantbransjen. Håndverksyrkene har imidlertid stadig høy skadeinsidens. Endringene må sees i lys av den generelle utviklingen i byens næringsliv.

I 1975 var 22 % av Oslos arbeidsstyrke sysselsatt i industri eller bygge- og anleggsarbeid (22). Yrkene er nå gruppert annerledes, men tilsvarende andel i 2000 var maksimalt 8 % (20). Man kan si at Oslo er endret fra en industriby til en service- og restaurantby.

Sammenlikning med andre land

I Danmark har man et landsomfattende skaderegister basert på skadestuedata. I 2000 ble det der registrert 86 076 arbeidsskader (23). Med 2 759 308 sysselsatte personer samme år (24) blir dette en skadeinsidens på 31 skadetilfeller per 1 000 sysselsatte per år, dvs. ca. 50 % høyere enn i vår studie. Tallene for Oslo er imidlertid trolig lavere enn landsgjennomsnittet for Norge, med en overvekt av personer i lite skadeutsatte tjenesteytende næringer, og tilsvarende lite industri og marginal sysselsetting i primærnæringer. Men verken Arbeidstilsynet eller Rikstrygdeverket har pålitelige fylkesstatistikker som eventuelt hadde kunnet bekrefte dette. Det er heller ikke mulig å gi noe godt estimat for en sammenliknbar landsomfattende norsk skadeinsidens, da vi ikke har noe landsomfattende skaderegister. Våre helsevesenbaserte skadestatistikker omfatter bare noen få geografiske regioner, og de er ikke representative for hele landet.

I en amerikansk studie, også landsomfattende, anslås skadeinsidensen til 29 per 1 000 sysselsatte per årsverk (25). Dette er imidlertid korrigert for deltidsarbeid (noe som ikke har latt seg gjøre i vår undersøkelse), og inntil 5 – 10 % av tilfellene dreier seg om yrkessykdommer.

Kjønns- og aldersfordeling, fremmedspråklige

En kvinneandel blant pasienter utsatt for arbeidsskade på 20 – 25 % er i tråd med nyere norske studier (2, 8). Dette reflekterer nok i hovedsak at en større andel menn arbeider i yrker med høy skaderisiko. Imidlertid kan underrepresentasjonen av «akutt rygg» ha bidratt til å gjøre kjønnsforskjellen større enn den reelt er, da dette er en hyppig skade i typiske kvinneyrker.

Vi fant at skadeinsidensen var høyest for de yngste aldersgruppene, noe som er et vanlig funn for arbeidsskader (10, 25, 26). Det samme finner man i Danmark, ved å sammenholde aldersfordelingen til personer behandlet for arbeidsskade (23) med aldersfordelingen blant landets sysselsatte (24). En mulig forklaring på dette er at de yngste arbeidstakerne har mindre rutine, men disse har kanskje også de mest ulykkesbelastede jobbene. I noen yrker kommer man gjerne over i mer beskyttede jobber først når man blir litt eldre.

I studier med overvekt av alvorlige skader finner man imidlertid tendens til økende skadeinsidens med økende alder (2, 8). Fallskader mv. gir gjerne større skader med økende alder. Også vi fant at de med alvorlig skade var eldre enn de med ikke-alvorlig skade, slik man dessuten har funnet i Finland (26).

Forekomst av arbeidsskader hos fremmedspråklige er ikke tidligere undersøkt i Norge. Den høye skadeforekomsten kan skyldes overrepresentasjon av fremmedspråklige til skade- og voldsutsatte yrker (for eksempel drosjesjåfører). Yrkesfordelingen blant fremmedspråklige er imidlertid ikke kjent.

En annen medvirkende årsak kan være at denne gruppen jobber noe mer. Det er tidligere beskrevet at de gjerne må gjøre større innsats for å bevise at de er gode nok for en jobb (27), og slik kan de bli mer ulykkesutsatt pga. tretthet.

Forebyggende informasjon og behov for dybdestudier

Forebygging av ulykker er avhengig av kunnskap om ulykker, og ulykkesregistrering er en velkjent metode for å innhente slik kunnskap. En ulykke fører ofte til kontakt med helsevesenet, som derfor vil være et naturlig sted å registrere ulykkesdata. I vår undersøkelse har vi med utgangspunkt i Oslo skaderegister fått gode oversiktsdata om arbeidsskader i Oslo. Det anbefales å opprette slike skaderegistre flere steder i landet, ev. et landsomfattende skaderegister med data fra alle landets legevakter, etter mønster fra Danmark.

Undersøkelsen har vist at selv om ulykkesrisikoen for menn er redusert siden 1970-årene, er det i mange yrker og bransjer fortsatt mye å hente i det ulykkesforebyggende arbeidet. Eksempelvis er det stadig mange ulykker i bygge- og anleggsbransjen, og det er en økning av antall skader i kjøkken- og restaurantbransjen. Drosjesjåførene er en utsatt gruppe, både med hensyn til trafikkulykker og voldsskader.

Selv om mye informasjon ble samlet inn om hver ulykke i denne undersøkelsen, var det oftest ikke tilstrekkelig til å kunne identifisere risikofaktorer av spesiell betydning for forebygging.

Et annet problem var at det ofte var vanskelig å se for seg hele hendelsesforløpet med bare pasientens forklaring, uten åstedsbefaring.

Det planlegges derfor å følge opp denne studien med en dybdestudie rettet mot bransjer der risikoen er størst, for å få mer detaljert kunnskap om årsaksforhold og mulighetene for skadeforebyggende tiltak. Basert på den foreliggende studien er bygge- og anleggsnæringen spesielt aktuell.