Legeforeningen gikk inn for fastlegeordningen, og mener fortsatt at ordningen gir et godt grunnlag for å utvikle en god allmennlegetjeneste i Norge. Et hovedinntrykk er at ordningen har vært en suksess.
Det kommer frem i Legeforeningens bidrag til en statusrapport om ordningen to år etter at den ble innført.
Et viktig formål med fastlegeordningen har vært å styrke allmennlegetjenesten kvantitativt og kvalitativt, samt å bidra til bedre utnyttelse av de samlede helseressurser. Fastlegeordningen skal både ivareta hensynet til kontinuitet og til valgfrihet. Målene skal blant annet nås gjennom bedre samhandling mellom allmennleger, mellom allmennleger og spesialisthelsetjenesten og bedre kontinuitet i lege-pasient-forholdet.
Legeforeningen mener at fastlegeordningen har medført at befolkningen i sin alminnelighet har fått bedre tilgjengelighet til allmennlegetjenester. Den har medført flere leger innenfor dette tjenestenivået, og bidratt til at det er befolkningens behov for tjenestene som er det avgjørende – ikke den enkelte kommunes økonomiske prioriteringer. At innbyggerne i større grad får sine behov dekket av fastlegene, vises også gjennom redusert søkning til legevakt. Ut fra de foreløpige evalueringsresultater foreningen er kjent med, er langt de fleste fastleger og publikum fornøyde med ordningen.
Utfordringen fremover vil være å utvikle og tilpasse ordningen slik at den både aksepteres og anerkjennes av aktører og brukere, og at den på best mulig måte kan utøve sin funksjon i samspill med øvrige helsetjenester og samfunnet omkring. Vi har fortsatt visse rekrutteringsproblemer i enkelte distrikter – mye grunnet for stor vaktbelastning på legene. Legeforeningen har tatt et særskilt initiativ overfor Helsedepartementet for å få utviklet legevaktsorganiseringen.
Det etterlyses en høy grad av bevissthet om fastlegens rolle som koordinator og tilretteleggelse for denne funksjonen. Videre om fastlegens ulike roller som veileder, behandler, henviser, koordinator og som forvalter av samfunnsressurser, og at dette kan føre til interessemotsetninger – i særlig grad mellom hensynet til å forvalte samfunnsressurser og rollen som pasientens «hjelper».
Les hele saken og Legeforeningens bidrag til statusrapporten på nett: www.legeforeningen.no/index.db2?id=19821
