Depresjon i barselperioden

Omtrent dobbelt så mange kvinner som menn, blir behandlet for depresjon. Overvekten av kvinner er størst i alderen 25 – 45 år, svarende til den reproduktive alder.

Det er fremsatt ulike mulige forklaringer på denne forskjellen. En av hypotesene er at kvinnenes sårbarhet for depresjon er knyttet til svangerskap og fødsel. Antallet innleggelser for psykiatriske lidelser er høyere i barseltiden enn ellers, hovedsakelig på grunn av økt insidens av psykoser. Imidlertid er det usikkert hvorvidt det også er en forhøyet risiko for depresjon i barseltiden. Blant internasjonale studier er det få som har inkludert en kontrollgruppe av ikke-barselkvinner fra samme populasjon i tilsvarende alder. Man vet at depresjon hos en barselkvinne kan gå utover samspillet mellom mor og barn. Kunnskap om kvinners mentale helse gjennom svangerskapet og etter fødselen er derfor viktig for å kunne forebygge skadevirkninger av dårlig mental helse hos mor.

Hovedmålene for doktorgradsarbeidet var å validere en norsk versjon av Edinburgh Postnatal Depression Scale (EPDS), undersøke om kvinner post partum har økt risiko for depresjon, og å undersøke om postnatal depresjon er kvalitativt forskjellig fra depresjon i andre livsperioder. Studiepopulasjonen var alle kvinner mellom 18 og 40 år (N = 4 303) i to kommuner (Nes og Sørum), hvorav 485 var i en barselperiode. Data ble samlet inn ved hjelp av spørreskjema. I tillegg ble det foretatt en intervjustudie blant en undergruppe av barselkvinnene (n = 56).

Resultatene viser at Edinburgh-skalaen kan være et nyttig hjelpemiddel i primærhelsetjenesten i Norge for å identifisere kvinner som kan være deprimerte i barselperioden. Forekomsten av depresjon var lavere blant barselkvinnene enn blant ikke-barselkvinnene. De viktigste risikofaktorene viste seg å være premenstruell dysfori (PMD), mange belastende livshendelser og dårlig forhold til partner. Disse risikofaktorene var vanligere hos ikke-barselkvinner. Når det ble kontrollert for ulik forekomst av risikofaktorer viste det seg at risikoen for depresjon ble noe høyere i barselperioden enn ellers. Symptomprofilen for angst og depresjon var forskjellig mellom barselkvinner og ikke-barselkvinner. Relativt sett var depresjonssymptomer vanligere enn angstsymptomer blant barselkvinnene.

Resultatene tyder på at kvinner flest velger å bli gravide når risikofaktorer for depresjon i liten grad er til stede. Når det ble kontrollert for ulikheter i risikofaktorer mellom gruppene, fremgikk det at barselperioden i seg selv utgjorde en risikofaktor for depresjon. Sannsynligvis er kvinner også sårbare for depresjon i siste del av svangerskapet.