Disseksjon av aksillære lymfeknuter ved brystkreft kan sløyfes når biopsi av vaktpostlymfeknute ikke inneholder metastaser, viser italiensk studie.
Aksillebevarende operasjoner har fått et gjennombrudd i behandlingen av brystkreft og er nær knyttet til påvisning og biopsi av vaktpostlymfeknuter.
I en studie i Milano ble 516 pasienter med primær cancer mammae randomisert til komplett aksillær lymfeknutedisseksjon uansett resultat av vaktpostlymfeknutebiopsi eller til aksillær disseksjon bare hvis biopsi viste metastaser (1). Andelen pasienter med metastaser i vaktpostlymfeknutebiopsi var henholdsvis 32,2 % og 35,5 %. I den første gruppen ble det påvist metastaser hos åtte av 174 pasienter med negativ vaktpostlymfeknutebiopsi (4,6 %). Treffsikkerheten ved slik biopsi var dermed 96,9 %, sensitiviteten 91,2 %, spesifisiteten 100 % og negativ prediktiv verdi 95,4 %. I den andre gruppen har ingen pasienter med negativ vaktpostlymfeknutebiopsi utviklet aksillære metastaser i oppfølgingstiden på nesten fire år (median).
– Denne studien bekrefter den diagnostiske nytten av påvisning og biopsi av vaktpostlymfeknute ved brystkreft, sier sjeflege Rolf Kåresen ved Ullevål universitetssykehus. Hvis metastaser ikke påvises ved denne metoden, kan kvinnen unngå å få fjernet de aksillære lymfeknutene, et omfattende og ofte mutilerende inngrep. Ved Ullevål universitetssykehus har metoden vært anvendt på nesten 900 pasienter siden mai 2000. Kun om lag en femdel av disse hadde lymfeknutespredning, og bare to av dem med biopsi uten metastaser har senere fått påvist spredning i aksillen.
Metoden krever erfaring og god opplæring, påpeker Kåresen, som understreker behovet for å etablere et norsk register for å sikre god kvalitet i behandlingen av denne fryktete kreftformen blant kvinner.
