Helsemyndighetene vil sende en regning på 138 millioner kroner til fastlegene for å kople seg til nasjonalt helsenett. Aplf fraråder tilkopling før kostnadsfordelingen er avklart.
Etter planen skulle det nasjonale helsenettet åpnes i september. Det har vært et av hovedsatsingsområdene i helsemyndighetenes plan for utvikling av IT-tjenester i helsesektoren.
– Vi fraråder fastlegene å knytte seg til helsenettet før vi har fått en avklaring på kostnadsfordelingen, sier leder av Alment praktiserende lægers forening (Aplf), Kjell Maartmann-Moe. Legeforeningen er nå i dialog med Helsedepartementet om saken.
Ifølge bladet Computerworld, viser beregninger som Sosial- og helsedirektoratet har gjort, at det i første driftsår vil koste l38 millioner kroner for de 1 840 legekontorene i landet å koble seg til nettet. For hvert enkelt legekontor, vil kostnadene nå et femsifret beløp per år: 25 000 kroner for oppkopling, 35 000 kroner i driftskostnader, 15 000 kroner for integrasjon mot legenes elektroniske pasientjournal.
Maartmann-Moe synes det er urimelig at den enkelte lege skal belastes tilkobling. – Det er i hovedsak det offentlige, i mindre grad legene som vil ha glede av velfungerende elektronisk kommunikasjon. Det er rimelig at den som får den største gevinsten av elektronisk kommunikasjon, også bærer brorparten av kostnadene, mener Maartmann-Moe.
– Betyr det at du er åpen for at legene kan betale noe?
– Vi diskuterer kostnadsfordelingen med helsemyndighetene. Alle parter er opptatt av å komme frem til en god løsning, svarer Maartmann-Moe.
Ekspedisjonssjef Andreas Diesen i Helsedepartementet, sier til Computerworld at det er rimelig at legene betaler kostnader ved tilkobling til helsenettet. Diesen hevder at leger vil spare tid og penger ved å benytte seg av de elektroniske tjenestene som det legges opp til på helsenettet. Han viser til at fastlegene får et driftstilskudd på minst 300 000 kroner årlig, og at noe av dette kan brukes til oppkobling til helsenettet.
Aplf-lederen mener at systemet langt fra er ferdig utviklet, og at prisen ikke står i forhold til hva man får igjen: – Sikker oppkobling til nasjonalt helsenett, tilgang til Norsk Elektronisk Legehåndbok og overføring av klinisk, kjemiske laboratoriesvar som de fleste har hatt i 10 – 20 år. Noen steder gir tilkobling tilgang til elektroniske epikriser av svært varierende kvalitet som påfører oss merarbeid og kostnader i forhold til epikriser på papir, påstår Aplf-lederen.
Les hele saken: www.tidsskriftet.no/pls/lts/pa_lt.visNyhet?vp_id=2365
