Flere enn 90 % av 15 år gamle ungdommer vil være røykere hvis de vokser opp i et miljø hvor røyking er vanlig og foreldrene tillater det.
Leif Edvard Aarø
– Starten på antitobakksarbeidet er brolagt med eksempler på tiltak som viste seg å være heller ineffektive, sa professor Leif Edvard Aarø ved Hemilsenteret i Bergen, da han på verdenskonferansen Tobakk eller helse i Finland i august i år, holdt et plenumsforedrag om hvordan enkle intervensjoner kan bidra til kutt i tobakksbruk på nasjonalt nivå.
– Personorienterte og kognitive modeller som lenge har dominert i antitobakksarbeidet, må suppleres med modeller som også inkluderer økonomisk, organisatorisk, kulturell og sosial påvirkning, sa han.
– Det er ikke slik at barn og ungdom velger fritt. De påvirkes av foreldres røykevaner i større grad enn hva man har trodd, sa Aarø. – Hvis en 15 år gammel gutt eller jente har en far som røyker, er risikoen for å bli dagligrøyker mer enn doblet.
Sammenhengen med mors røyking er tilsvarende sterk: – Det har vært gjort forsøk på å vise at påvirkningsprosessen i noen grad er kjønnsspesifikk. Noen studier kan underbygge dette.
Norske data, derimot, tyder på at sammenhengen er like sterk over kjønnsgrensene som innen samme kjønn, sa professoren.
Venner påvirker mest
Foreldres tillatelse til røyking er en annen viktig faktor når det gjelder ungdoms røykeatferd. Blant ungdom som har spurt om foreldrenes tillatelse til å røyke, viser tallene at de som fikk tillatelse løper en større risiko for å bli dagligrøykere ved 15-årsalder, enn de som ikke får tillatelse til å røyke av foreldrene.
Eldre søskens røykevaner er også viktig. Blant 15-åringer som oppgav at de hadde minst en eldre søster eller bror som røyker, er andelen dagligrøykere betydelig høyere enn blant de som har eldre søsken som er ikke-røykere eller ingen eldre søsken i det hele tatt.
Ingen sammenheng er sterkere enn den som gjelder beste venn eller venninnes røyking. Blant de som rapporterte at deres beste venn røyker, er andelen dagligrøykere om lag ti ganger høyere enn blant de som rapporterer at deres beste venn er en ikke-røyker.
– Disse sammenhengene er sterke og forsvinner ikke etter kontroll for andre prediktorer, sa Leif Edvard Aarø. – Hvis en 15 år gammel ungdom har vokst opp i et miljø hvor røyking er vanlig og foreldrene tillater røyking, vil faktisk mer enn 90 % av ungdommene være røykere når de er 15 år gamle.
Hvis ungdommene er oppdratt i et miljø hvor det ikke er noen som røyker, og røyking er uakseptabelt, er det ekstremt få røykere ved 15-årsalder, bare rundt 2–3 %.
I riktig retning – tross alt
Aarø viste tall som illustrerer den gledelige nedgangen i røyking som i dag finner sted i de såkalte utviklede land. I Norge er omsetningen av tobakk nå lavere enn noen gang etter den annen verdenskrig. Andel dagligrøykere i undersøkelsene blant voksne er nå kommet så vidt under 30 %.
Han hevdet at en viktig årsak til den positive utviklingen er den endringen som har funnet sted i sosiale normer rundt røyking. Tobakkslovgivningen har også bidratt vesentlig til denne positive endringen. Røykfrihet er i ferd med å bli en norm i stadig flere sammenhenger. Flere og flere hjem blir røykfrie. Og forbudet mot røyking på restauranter og spisesteder, som vil tre i kraft fra 2004, er enda et viktig skritt på veien mot et røykfritt samfunn.
