Håkon Lie presenterte i Tidsskriftet nr. 15/2003 en interessant kvasieksperimentell studie av tiltak for å redusere sykefravær grunnet muskel- og skjelettplager (1). Han konkluderer, i samsvar med vurderinger av mange andre godt gjennomtenkte og i beste fall velmente intervensjonsforsøk med samme målsetting: Sykefraværet påvirkes lite av helsevesenets tiltak.
Konklusjonen kan likevel diskuteres. Med selvseleksjon til intervensjonsgruppen kan han ha fått med de legene som i utgangspunktet var dårligst i sin undersøkelse, diagnostikk og oppfølging av pasienter med muskel- og skjelettplager, og/eller leger som hadde mange hardt plagede pasienter i denne kategorien. Når fraværet på grunn av muskel- og skjelettsykdom blant pasientene hos legene som var gjenstand for kompetansehevende tiltak, ikke var mindre enn hos kontrollgruppelegene, kan vi ikke utelukke at intervensjonen hadde den effekt at en tidligere forskjell mellom gruppene var blitt utjevnet som resultat av intervensjonen. Denne alternative forklaringen burde vært lansert i artikkelen.
Lie anfører at han noe uventet finner «lengre sykmeldingsvarighet blant de selvstendig næringsdrivende enn for andre ansatte» og lanserer forsiktig en mulig forklaring på dette fenomen at «den nye pasientrettighetsloven fører til at ressurssterke i større grad oppnår sykmelding» (1). Her har forfatteren trukket en feilslutning der han prøver å forklare atferden til en bestemt gruppe ut fra et ikke-tilfeldig utvalg av denne gruppen. Lie har ikke undersøkt hvem som sykmeldes mest, men han har funnet at hvis selvstendig næringsdrivende har vært sykmeldt over 16 dager med en muskel- og skjelettdiagnose, er de lengre sykmeldt enn ansatte. Dette sier ikke noe om hvor ofte de blir sykmeldt i forhold til andre arbeidstakere. At de er lenge borte når de først blir sykmeldt, kan bety at de har høyere terskel for sykmelding og således er sykere enn de sykmeldte som har et ansettelsesforhold.
Lies undersøkelse kan ikke gi svar på hvilken av forklaringene som er riktig. Men den siste – at selvstendig næringsdrivende er sjeldnere sykmeldt enn andre og at sykmeldingsterskelen er høyere – stemmer best med så vel klinisk erfaring som tidligere studier. At ressurssterke sykmeldes mest, ville stride mot det meste av det vi i dag mener å vite om sykdom og sykdomskonsekvenser i ulike samfunnsgrupper.
