Jon Ivar Elstad er forsiktig når han i sin artikkel i Tidsskriftet nr. 16/2003 kommer med en konklusjon om arbeidsmiljøets innvirkning på helsen (1). Men Dagsavisen slår det stort opp 28. august: «Dårlig jobbmiljø er verst for helsa. Røyking, kosthold og mosjon mindre viktig» (2). Steinar Westin synes å støtte opp om dette, han er enig i påstanden i avisen: «Dette gjør deg sykere enn burger og røyk: Trekk, kulde, risting, støy, farlige kjemikalier, tunge løft, stort arbeidspress, liten kontroll over eget arbeid og konflikter med ledelsen og kolleger» (2).
Jeg forstår Elstad dit hen at han tenker på samspillet av mange av disse faktorene, den aggregerte effekten. Diskusjonen i Elstads artikkel er nyttig lesing. Den inneholder mye selvkritikk til undersøkelsen. Jeg skal bare ta for meg et par av elementene. Den aller største feilkilden er feilseleksjon, som skyldes at bare 64 % responderte og gav svar. Slike undersøkelser er bygd på det fundamentale statistiske prinsipp at populasjonen man studerer, er representativ for enheten. Hvilke svar ville de 36 % ha gitt? Man kan tillate seg lav responsrate hvis man kan sannsynliggjøre at observerte forskjeller ikke skyldes denne seleksjonen. Egenopplevd helse er en brukbar variabel i noen sammenhenger, men er ofte villedende. Et gammelt eksempel er studien fra et legedistrikt i Gudbrandsdalen der befolkningen ble spurt om hva de trodde betydde mest for deres helse. Som ventet mente de at røyking og livsstil betydde lite. Derimot var det et udekket behov for fysioterapisentre i området, og dette ble sterkest vektlagt!
Det er vel ingen som ikke mener at arbeidsmiljøet betyr mye for helsen. Jeg håper Elstad vil gå videre i dybden og se på veldefinerte variabler som går på psykososiale forhold og korrelere med bransje, type arbeid og størrelse på arbeidsplassen. Jeg er veldig enig med ham at interessen for arbeidsmiljøet «bør selvsagt ikke føre til en svekket innsats for å redusere usunn livsstil i befolkningen». Jeg håper Westin har samme oppfatning.
