Muskel- og skjelett-plager i aluminiums-industrien

Muskel- og skjelettplager er vanlig blant arbeidstakere i aluminiumsindustrien og er en viktig årsak til redusert livskvalitet og sykefravær. Målet med avhandlingen var å undersøke forekomsten av muskel- og skjelettplager, sammenhengen mellom plager og livskvalitet, hvilke faktorer som har betydning for sykefravær samt undersøke effekt av et opplæringsprogram vedrørende muskel- og skjelettplager.

Hovedfunnene i avhandlingen er at arbeid i aluminiumsindustrien fører til muskel- og skjelettplager, særlig ryggplager. Plagene innebærer redusert livskvalitet og økt sykefravær. Evaluering av et opplæringsprogram med arbeidsmiljøtiltak viste ingen effekt på muskel- og skjelettplager, men økte operatørenes mestring av plager og førte til endringer i arbeidsmiljøet.

I 1999 ble det gjennomført en kontrollert, randomisert intervensjon av ett års varighet ved åtte aluminiumsverk i Norge. Intervensjonen var et opplæringsprogram angående muskel- og skjelettplager kombinert med arbeidsmiljøtiltak blant 549 ansatte fra produksjonen fordelt på 40 grupper. Alle arbeidstakerne ved åtte aluminiumsverk i Norge, omkring 5 500 ansatte, svarte på et spørreskjema før intervensjonen (1998) og ved oppfølging (2000).

Undersøkelsen i 1998 viste at de fleste (93 %) hadde hatt muskel- og skjelettplager siste året. Forekomsten var høyest hos operatører og blant kvinner, og økte med alderen. Plagene var mer vanlige jo lenger de hadde jobbet ved aluminiumsverket, kontrollert for alder. Det tyder på at plagene hadde sammenheng med arbeidet. Sammenhengen mellom antall arbeidsår i industrien og plager var signifikant for ni av ti kroppsdeler hos operatørene, men bare for to av ti kroppsdeler hos funksjonærene.

Hyppige plager fra de ulike kroppsdelene var relatert til lavere livskvalitet og økt sykefravær. Denne sammenhengen var særlig tydelig for ryggplager. Operatører hadde høyere risiko for sykefravær enn funksjonærer og ledere. Utbredte muskel- og skjelettplager og plager fra nedre rygg rapportert i 1998 var de sterkeste prediktorene for både kort og langt sykefravær i 2000. Lav sosial støtte var i tillegg en medvirkende årsak til korttidsfravær.

Deltakerne i opplæringsprogrammet gjennomførte en rekke arbeidsmiljøtiltak. De brukte også flere mestringsstrategier enn kontrollgruppen. De hadde imidlertid ikke mindre muskel- og skjelettplager enn før.

Opplæring og bevisstgjøring med henblikk på å løse arbeidsmiljøproblemer syntes å påvirke mestring av plager, men det ble ikke dokumentert effekt på muskel- og skjelettplager. Evaluering av primærforebyggende tiltak mot denne type plager bør inkludere relevante risikofaktorer, da helseeffekter er vanskelig å måle på kort sikt. Det er sannsynligvis mer realistisk å påvise endring i risikofaktorer. Slik endring vil på lang sikt ha betydning for utvikling av plager. For å forebygge muskel- og skjelettplager og redusere sykefraværet i aluminiumsindustrien bør man sette søkelyset på operatørenes arbeidsforhold, spesielt på faktorer knyttet til ryggplager.