Kvinnelige allmennpraktikere har oftere barn enn sine kvinnelige sykehuskolleger.
Spørreskjema ble sendt til 183 kvinnelige allmennpraktikere og 241 kvinnelige sykehusleger i Birmingham (1). Kvinnene ble spurt om gjennomsnittlig arbeidsuke, antall barn, barnas alder, karrierestatus da barna ble født samt omfanget av og behovet for barnepass. Bare 41 % av sykehuslegene svarte, mot 57 % av allmennpraktikerne. Allmennpraktikerne var litt eldre enn sykehuslegene (42 år versus 38 år).
81 % av allmennpraktikerne hadde barn sammenliknet med 49 % av sykehuslegene. 65 % av allmennpraktikerne hadde valgt spesialiteten fordi den gav mulighet for kortere arbeidsuke.
– Selv om svarprosenten er lav, indikerer resultatene hvor vanskelig det er for kvinnelige sykehusleger i England å kombinere yrkeskarriere og familieomsorg. Dersom man ønsker flere kvinnelige sykehusleger, bør britiske helsemyndigheter ta signalene alvorlig, sier dr.polit. Elisabeth Gjerberg ved Arbeidsforskningsinstituttet.
– I Norge er forskjellene på langt nær så dramatiske. Kvinnelige sykehusleger har like ofte barn som leger i primærhelsetjenesten, men de får barn senere, og de får i snitt færre barn (2). Å jobbe deltid er langt vanligere i primærhelsetjenesten enn på sykehus (3).
– Norge har i større grad enn England utviklet velferdsordninger som gjør det enklere å kombinere yrkeskarriere med omsorg for barn, men også i norsk helsetjeneste er det et stort forbedringspotensial, spesielt for leger i sykehus, sier Gjerberg.
