Pasienter med transplantert hjerte, lunge, lever eller tynntarm har høy risiko for å utvikle kronisk nyresvikt, som mer enn firedobler dødeligheten.
Forlenget overlevelse og økningen i antall organtransplanterte pasienter har ført til at flere og flere utvikler langtidskomplikasjoner.
I en amerikansk kohortstudie med nesten 70 000 mottakere av transplantert hjerte, lunge, lever eller tynntarm, utviklet 16,5 % kronisk nyresvikt i løpet av observasjonsperioden (median 3 år). Nesten en tredel av disse trengte dialyse eller nyretransplantasjon (1). Kronisk nyresvikt var assosiert med bl.a. hepatitt C-infeksjon, høyt blodtrykk, diabetes, akutt nyresvikt postoperativt og type immunsuppressiv behandling.
Gruppen som utviklet nyresvikt, hadde en vesentlig høyere dødelighet (relativ risiko 4,55; 95 % KI 4,38 – 4,74; p < 0,001). De som ble nyretransplantert, hadde en vesentlig lavere dødelighet enn dem som fikk dialyse (relativ risiko 0,56; p = 0,02).
– I Norge er risikoen for terminal nyresvikt i årene etter en hjertetransplantasjon om lag 5 %. Risikoen er noe mindre etter lever- og lungetransplantasjon. Dette samsvarer godt med denne studien, sier assisterende sjeflege Dagfinn Albrechtsen ved Rikshospitalet, der alle organtransplantasjoner i Norge blir utført. – Studien bekrefter at nyretransplantasjon er bedre enn dialyse ved terminal nyresvikt, også etter hjerte-, lunge- og levertransplantasjon, sier han.
– De nefrotoksiske bivirkningene av den immunsuppressive behandlingen er doseavhengig, og livslang biokjemisk og farmakologisk monitorering er derfor svært viktig, sier Albrechtsen.
