USA og New Zealand er de eneste landene som tillater markedsføring av reseptpliktige medikamenter direkte til forbruker. Dette medfører økt forskrivning av slike legemidler.
Bruken av denne type reklame har de siste årene økt sterkt i USA og utgjorde 2,7 milliarder amerikanske dollar i 2001, som er ca. en tredel av de totale kostnadene ved å markedsføre reseptbelagte medikamenter. Hvordan slik markedsføring påvirker legenes forskrivning har hittil vært lite studert.
I en ny studie sammenliknet forskerne forskrivning i allmennpraksis i USA, der slik reklame er tillatt, og Canada, der dette ikke er tillatt (1). 78 allmennpraktikere og ca. 1 400 pasienter i Sacramento i California og Vancouver i Canada deltok i studien.
I Sacramento bad 7 % av pasientene om annonserte legemidler mot 3 % i Vancouver (OR 2,2; 95 % KI 1,2 – 4,1). Legene i begge byer aksepterte om lag tre av fire slike anmodninger.
Forskerne konkluderer med at denne type markedsføring øker etterspørselen og også forskrivningen, ofte til tross for legens ambivalens ved behandlingsvalget.
– Dette bekrefter konklusjoner vi kjenner fra tidligere undersøkelser, sier direktør Gro Ramsten Wesenberg i Statens legemiddelverk. Derfor har Norge, sammen med flere land i EØS-området, gått sterkt imot EU-kommisjonens forslag om å tillate informasjon om reseptpliktige legemidler for visse sykdommer til allmennheten.
– Grensen mellom informasjon og reklame kan være meget vanskelig å trekke. Resultatet kan bli at legen presses av pasienten til å skrive ut legemidler når det ikke er nødvendig, eller til å forskrive legemidler som ikke er optimale. Dette styrker vår oppfatning av at informasjon eller reklame for reseptpliktige legemidler fra legemiddelindustrien mot allmennheten kan være uheldig både for pasient og samfunn, sier Ramsten Wesenberg.
