Mordet på Sveriges utenriksminister Anna Lindh har satt i gang en rekke diskusjoner. Umiddelbart etterpå var man mest opptatt av hva det betydde for våre trygge, åpne skandinaviske demokratier dersom politikere ikke kunne bevege seg fritt omkring uten våpen og livvakter. Etter hvert har diskusjonen dreid seg mer om et sviktende behandlingstilbud til psykiatriske pasienter. Kanskje er dette to sider av samme sak? Hvordan et samfunn tar seg av sine svakeste og de som trenger hjelp, forteller mye om hvor godt det er.