– Vi ønsker at den faglige delen innen Legeforeningen styrkes, sier leder for Norsk forening for lungemedisin, Øystein Bjørtuft.
Øystein Bjørtuft leder lungemedisinernes spesialforening. Foto Lise Berit Johannessen
– Lungefaget er et stort fag som representerer en stor og økende gruppe pasienter. Dette avspeiler seg også ved en betydelig økning i antall lungeleger etter at lungefaget for 20 år siden ble en grenspesialitet, opplyser han.
Ønsker flere utdanningsstillinger
Alle de tidligere sentralsykehusene har nå lungeseksjon med flere lungeleger. Likevel står flere stillinger ledige.
– Utdanningen har ikke holdt tritt med etableringen, slik at vi i dag og i flere år fremover vil ha for få lungeleger, sier Bjørtuft.
– Vi utarbeidet en grundig rapport om situasjonen i 1997, og prøver nå å oppdatere denne. Et viktig mål for foreningen er å få flere utdanningsstillinger, fordi vi vet at det kommer en betydelig avgang. Det har tidligere vært forståelse for at man har hatt behov for å etablere utdanningsstillinger og at en fungerende lungeseksjon må ha slike stillinger. Vi er spente på hvordan dette etter hvert vil komme til uttrykk nå som sykehusene har fått en ny struktur og ny eier, sier Øystein Bjørtuft.
– Som eksempel på hvor stort omfang lungefaget har, kan det nevnes at 80 % av de behandlingshjelpemidler som nå er overtatt av helseforetakene, som for eksempel surstoffbehandling, er relatert til lungemedisin.
Felles skandinavisk satsing
I løpet av de siste 20 årene er det bygd opp gode forskningsmiljøer ved alle universitetssykehusene, noe som ikke minst gjenspeiler seg i et økende antall doktorgrader. Foreningen har også et eget forskningsråd og nettside (www.lunge.no )
Lungeforum som er foreningens eget tidsskrift, er i ferd med å bli skandinavisk under navnet Lungeforum, skandinavisk tidsskrift for lungemedisin – foreløpig for en prøveperiode på to år. Den skandinaviske utgaven vil ha en felles redaksjon for Sverige, Danmark og Norge.
– Vi oppfordrer kolleger til å bidra til fagets utvikling ved å sende inn bidrag som kan være av interesse for det norske lungemiljøet. Vi innser også at vi lever i en elektronisk tidsalder og har derfor etablert et passordbeskyttet intranett kun for medlemmene. Vi forsøker å få alle medlemmene til å bruke dette, noe som vil lette foreningens arbeid betydelig, sier spesialforeningslederen.
Opplæringspakke
Faglige satsingsområder innen lungemedisinen er lungekreft, astma, tuberkulose og kronisk obstruktiv lungesykdom (KOLS).
– Det er for få som opereres for lungekreft i Norge, sier Bjørtuft. Derfor har foreningen nedsatt et utvalg som arbeider for å opprette en database for lungekreft (LUCAN) – i samarbeid med thoraxkirurger og onkologer, og hvor man kan få opplysninger om hva som skjer og hvordan lungekreft behandles.
Et utvalg innen foreningen utarbeidet i 1997 et undervisningsopplegg for voksne astmatikere. Modellen baserte seg i stor grad på erfaringer fra astmaskolen i Kristiansand og dannet grunnlaget for etableringen av Nasjonal plan for astmaskoler (NPAS). NPAS er i dag en privat stiftelse som i 1998 lanserte en full opplæringspakke for voksne astmatikere. Denne brukes ved nesten samtlige norske lungepoliklinikker og er i hyppig bruk også i spesialisthelsetjenesten utenfor foretakene.
– Astmaskolene er etablert svært mange steder og gir dokumentert god behandling, men sliter med å skaffe finansiering til den videre driften, sier Bjørtuft.
Et annet viktig område er tuberkulose: – Det er viktig at lungelegene er sentrale i utredning og behandling av tuberkulose. Selv om det er få nye tilfeller i Norge, må situasjonen overvåkes nøye. Import av multiresistente bakterier er en alvorlig trussel, sier han.
KOLS utgjør den største pasientgruppen innen lungemedisinen. Sentralt i behandlingen av disse pasientene er rehabilitering, og foreningen ser det som viktig at det bygges opp aktive rehabiliteringsmiljøer.
Bygge bro internasjonalt
– Vi ønsker å etablere et godt faglig miljø og å skape entusiasme for faget gjennom foreningen. En viktig rekrutteringsarena har vært foreningens fellesreise til den europeiske lungelegeforeningens møter (The European Respiratory Society – ERS), med opptil 100 norske deltakere, hvorav mange utdanningskandidater, sier lederen.
– Vi samarbeider med de andre nordiske lungeforeningene og forsøker å bygge bro over Nordkalotten og Baltikum. Blant annet håper vi å ha neste vårmøte i St. Petersburg. Lungeavdelingen ved St. Olavs Hospital i Trondheim har dessuten, etter anmodning fra foreningens styre, påtatt seg å arrangere nordisk lungekongress i 2005, forteller Bjørtuft.
Lungeforeningen arrangerer et årlig høstmøte med faglig program, og annethvert år arrangeres vårmøte som alternerer med nordiske møter.
Fakta
Norsk forening for lungemedisin
Stiftet: 1936
Formål:
Å være et medisinsk/vitenskapelig forum for leger og andre som arbeider med lungesykdommenes profylakse, klinikk og vitenskapelig forskning.
Å fremme lungefagets stilling i norsk medisin og å arbeide for rimelige og rasjonelle arbeidsforhold for fagets utøvere.
Styret (2002 – 2003):
Øystein Bjørtuft, leder, Alf Henrik Andreassen, nestleder og sekretær, Arne Eivindson, kasserer, Stina Gregersen, Jens Harald Holmboe, Heidi Cathrine Rolke, Malcolm Sue-Chu, nettredaktør.
Antall medlemmer: 363
