Legemiddelindustrien må i større grad respektere at legene skal ta beslutninger i pasientbehandling på fritt grunnlag.
Illustrasjonsfoto
Dette er en av konklusjonene i en resolusjon fra møtet til de nordiske allmennlegeforeningene på Gotland i september. Bakgrunnen for konklusjonen er blant annet at de nordiske allmennlegene ser at legemiddelkostnadene har vokst raskt. Legene trenger bra og uavhengig informasjon om legemidler til hjelp i reseptskrivingen, mener de nordiske yrkesforeningene.
Behovet for økt offentlig engasjement, ressurser til allmennmedisinsk videre- og etterutdanning samt uavhengig medikamentinformasjon, ble påpekt på møtet. Det kom også frem at det særlig synes vanskelig å være allmennlege i Finland og Island, mens svenskene nå er i dialog med myndighetene for å etablere fastlegeordning.
På møtet ble det uttrykt bekymring over at pasientenes egne problemstillinger i møtet med allmennlegen kan fortrenges av den kraftig ekspanderende risikomedisin, skriver Kjell Maartmann-Moe, leder i Alment praktiserende lægers forening (Aplf) på foreningens nettsider. Beregninger viser at dersom allmennlegen skal screene for de vanligste risikofaktorene for sykdom, vil om lag 90 % av arbeidsdagen gå med til dette, og bare 10 % til pasientens egne kontaktårsaker.
– Dette er etter de nordiske allmennlegeorganisasjonenes mening, en uønsket skjevutvikling, sier Maartmann-Moe.
Les saken og hele resolusjonen: www.legeforeningen.no/index.db2?id=21320
