Oslo kommune omorganiserer til færre bydeler og færre bydelsoverleger. Legeforeningen mener endringen fører til at de samfunnsmedisinske oppgavene så langt ikke er ivaretatt tilfredsstillende, i henhold til gjeldende lovgivning.
Kommunene har en lovfestet plikt til å tilsette medisinsk-faglige rådgivere. Illustrasjon Øystein Førre
Det er kommunestyret som fastsetter organisasjonsform og ledelse for helsetjenesten, etter lov og helseplan. Loven stiller ingen krav om at kommunen skal ha et nærmere angitt antall kommuneleger. Kravet ligger i at kommunen må evne å løse de oppgaver den er pålagt. Etter lovens § 3-5 skal hver kommune ha en medisinsk-faglig rådgiver. Dette gjelder i utgangspunktet uavhengig av kommunens størrelse.
I store kommuner – som deles inn i mindre «mer eller mindre» selvstendige enheter og med egne tjenestetilbud – må imidlertid kravet stilles til hver enkelt enhet.
Lovfestet plikt
Formålet er dels å sikre at medisinske vurderinger ligger til grunn for politiske beslutninger, og dels for å plassere det overordnede medisinske ansvaret for medisinske tjenester i kommunen. Kommunens lovfestede plikt til å tilsette medisinsk-faglig rådgiver innebærer også en plikt til å benytte denne funksjonen aktivt. Kommunen kan ikke ved organisering av helsetjenesten sette rådgiveren ut av spill. Det innebærer at kommunen må legge forholdene til rette for at legen kan oppfylle pliktene etter loven.
Oslo kommune har delegert ansvaret for det meste av kommunehelsetjenestelovens bestemmelser til bydelene. Kommunen kan ikke unnlate å etablere disse tjenestene uansett hvor dårlig kommuneøkonomien er. Forarbeidene til loven gir liten anvisning på hvilket nivå tjenestene skal ligge. Minimumsnivået må fastlegges i forhold til den enkelte borgers rettskrav på «nødvendig helsehjelp» etter lovens § 2 - 1 (rett til helsehjelp).
Minimum halvannet årsverk per 10 000 innbyggere
Legeforeningen legger til grunn at bydelsoverlegenes oppgaver i Oslo er av betydelig omfang og kompleksitet; som smittevern, miljørettet helsevern, eldreomsorg, opptrappingsplan i psykiatri mv. Legeforeningen viser blant annet til Helsedirektoratets veileder fra 1990 (1 ), og omtalen av det samfunnsmedisinske arbeidet i Odelstingsproposisjonen om fastlegeordningen (2 ).
Oslos nye bydeler vil få mellom 23 000 og 45 000 innbyggere. Dette innebærer at det er stort behov for samfunnsmedisinske tjenester; både med hensyn til størrelse og oppgaver. Legeforeningen vil i samtalene med Oslo kommune blant annet vise til at forarbeidene til kommunehelsetjenesteloven angir at kommuner med flere enn 10 000 innbyggere minimum bør ha ett årsverk kommuneoverlege og 1/2 årsverk for stedfortreder (assisterende kommuneoverlege). Dette syn deles også av ansvarlig byrådsavdeling, som har gitt uttrykk for bekymring for at mange bydeler har hatt altfor lave ressurser til det samfunnsmedisinske arbeidet.
