Jeg vil være takknemlig for en fornuftig forklaring på de nylige navnebyttene på norske regionsykehus. Som pensjonert lege har jeg ikke helt greid å følge med i navnegaloppen. Jeg ringte derfor Legeforeningen og fikk en klar forståelse av at forvirringen nok er mer utbredt enn jeg ante.
Da jeg først hørte om St. Olavs Hospital i Trondheim falt det meg i hvert fall ikke inn at det kunne dreie seg om Regionsykehuset i Trondheim. Jeg var ikke ukjent med sykehuset eller hospitalet St. Elisabeth, og da måtte vel St. Olavs Hospital være en liknende opprinnelig privatinstitusjon. Men det var det altså ikke. Likeledes er det med Sykehuset Innlandet, hvor er det? Nå aner det meg riktignok, men den sikkert for øvrig sakkyndige person i Legeforeningen som jeg fikk snakke med, kunne ikke gi noe bastant svar på stående fot. Han henviste til Internett.
Er disse navnebyttene foretatt etter rene lokale innskytelser? Hva var galt med de gamle navnene som var så vel innarbeidet, og som samtidig sa noe om hvor i landet man kunne finne disse institusjonene? Da man i sin tid gikk over fra betegnelsen Sentralsykehus til Regionsykehus ble ikke stedsidentiteten særlig svekket. I en krisesituasjon kan man nå derimot ikke se bort fra at dette i verste fall kan få fatale konsekvenser. Hva med den som ikke har Internett, men bare en telefonkatalog? Behøver man virkelig å gjøre det så vanskelig? Og om man på liv og død absolutt vil endre navn, burde man ikke da beholde det gamle navnet, med det nye i parentes, i en overgangsperiode?
