Old Drupal 7 Site

Plastikkirurgi og etikk

Knut Skolleborg Om forfatteren
Artikkel

Det har i den senere tid vært innlegg og diskusjoner i mediene om plastikkirurger som forlater sykehusstillinger. I Tidsskriftet nr. 18/2003 har temaet fått stor plass (1, 2). Avdelingsoverlege ved Plastisk kirurgisk avdeling ved Rikshospitalet, professor Frank Åbyholm, har vært særlig aktiv i diskusjonen.

Åbyholm mener at den enkelte leges moral og integritet er avgjørende for hvilket valg man gjør. Det er riktig. Åbyholm var med i den første etablerte privatklinikken for plastikkirurgi i Norge. Han var senere engasjert i to større plastikkirurgiske klinikker og arbeidet i lange perioder to dager per uke privat mens han var fulltidsengasjert som avdelingsoverlege. Han hadde også en periode en halv avtalehjemmel som privatpraktiserende plastikkirurg mens han var fulltidsengasjert ved Rikshospitalet. Åbyholm forsøkte senere å rekruttere tre overleger ved avdelingen til en privat plastikkirurgisk klinikk. Planene var kommet meget langt og skulle delvis finansieres av en stor brystproteseleverandør hvor Åbyholm var deleier. Planene strandet (ikke pga. Åbyholm), og to av legene startet senere en klinikk uten å involvere ham. Etter dette kom det et sceneskifte i Åbyholms holdning til privatpraksis. Han har nå etablert en kveldspoliklinikk ved sykehuset, og han har selv en merinntekt på mange hundre tusen kroner for administrasjon av denne. I realiteten administreres den av en sykepleier som også er ansatt ved sykehuset. Diskusjonen om moral og personlig integritet kommer på bakgrunn av det ovennevnte i et underlig lys. Da Åbyholm gjentatte ganger i mediene har gitt uttrykk for at privatpraktiserende plastikkirurger er grådige og har tvilsom moral, synes jeg denne lille bakgrunnsinformasjonen hører med. En annen sak er at jeg finner det påfallende at sykehusledelsen ikke har funnet det nødvendig å undersøke hvorfor samtlige overleger (med unntak av én) har sluttet ved avdelingen i årene 1990 – 2000.

Avdelingen har hatt pasientgrupper på mangeårige ventelister (opp mot 7 – 8 år), med den begrunnelse at sykehuset har andre og viktigere pasienter å ivareta. Dette er blitt fortalt pasientene i klartekst i de brev som har gått ut fra avdelingen. I den senere tid har private plastikkirurgiske klinikker operert mennesker som har stått på disse ventelistene. Det burde gi avdelingen god anledning til å ta seg av de oppgavene de har ansett som viktigere. Forutsetningene burde derfor være gode for at privatklinikker og sykehusavdelinger skal kunne utfylle hverandre snarere enn å stå i et konkurranseforhold til hverandre. Dette ser også de fleste politikere og ledelsen i helseforetakene.

Foranstående innlegg og kommentarartikkelen Plastikkirurger og yrkesetikk er forelagt Frank Åbyholm, som ikke ønsker å svare.

Anbefalte artikler