Old Drupal 7 Site

Aterosklerotisk sykdom i allmennpraksis

Arne Svilaas Om forfatteren
Artikkel

Forebygging har fått stor betydning i behandlingen av hjerte- og karsykdommer. Det skyldes resultatene fra kliniske studier bl.a. når det gjelder kolesterolnivå og blodtrykk. Formålet med arbeidet var å beskrive behandling av pasienter med høyrisiko for aterosklerotisk sykdom (hjerteinfarkt, hjerneslag, nedsatt blodsirkulasjon) i norsk allmennpraksis i tidsrommet 1994 – 99. Fire forskjellige populasjoner med til sammen 9 266 pasienter fra nesten 800 allmennlegepraksiser ble undersøkt med henblikk på risikofaktorer, kosthold, behandling og behandlingsmål. Et kort, selvinstruerende spørreskjema for kosthold er utviklet til bruk i klinisk praksis.

I det observerte tidsrommet hadde pasientene lav fysisk aktivitet, 25 – 30 % røykte, og vekten var økende. Tre firedeler av pasientene hadde likevel endret sitt kosthold i en sunnere retning. Pasientene syntes å ha et kosthold med gunstigere sammensetning enn en referansegruppe representativ for den norske befolkning, men i begge grupper var det underforbruk av frukt og grønnsaker.

Fra 1994 til 1999 økte bruk av acetylsalisylsyre hos de undersøkte høyrisikopasientene fra 50 % til 70 %. Forskrivning av kolesterolsenkende medikamenter ble tredoblet fra 18 % i 1994/95 til 55 % to år senere.

Undersøkelse på behandlingsmål for fettstoffer i blod viste at i 1999 hadde 36 % av pasientene totalkolesterol < 5 mmol/l og LDL-kolesterol < 3 mmol/l. Færre nådde dette målet i primærforebygging og færre kvinner enn menn. Jo bedre hjertevennlig kosthold pasientene hadde, desto bedre syntes behandlingsmålet å bli nådd. 31 % av pasientene hadde blodtrykk < 140/90 mm Hg (< 130/85 mm Hg ved diabetes), og bare 11 % nådde det kombinerte behandlingsmål for blodtrykk og lipidverdier. Funnene er i tråd med tilsvarende observasjoner gjort i utlandet.

I avhandlingen er diverse behandlingsmål for blodlipider undersøkt. Et behandlingsmål på LDL-kolesterol < 3 mmol/l og triglyserider < 1,5 mmol/l sikrer en bedre generell lipidprofil enn det offisielle mål totalkolesterol < 5 mmol/l og LDL-kolesterol < 3 mmol/l. Dette kan spesielt være gunstig ved diabetes.

Spørreskjemaet for kartlegging av kosthold, SmartDiet™, er prøvd ut mot veid kostregistrering. Skjemaet består av 15 spørsmål om kostens innhold av fett, fiber, fisk, frukt og grønnsaker, og fylles ut på fem minutter. For hvert svar gis poeng som blir summert. Ved gjentatte utfyllinger kan endring av kostholdet følges.

Arbeidet konkluderer med at leger bør sørge for omhyggelig oppfølging av hjerte- og karpasienter. Med regelmessige kontroller, gjentatte oppfordringer til sunnere livsstil samt eventuell intensivering av medikasjon i henhold til erfaring fra kliniske studier, kan de anbefalte retningslinjer for behandling lettere nås. Det kan gi risikoreduksjon.

Avhandlingens tittel

Intervention on risk factors for atherosclerotic disease in general practice

Utgår fra

Lipidklinikken

Medisinsk avdeling

Rikshospitalet

Disputas 29.10. 2003

Universitetet i Oslo

Anbefalte artikler