Fra Jenta i sofaen, Den Nationale Scene Foto Kjetil Alsvik
Ett av hovedfunnene i undersøkelsen som Willy Pedersen & Sven Ove Samuelsen presenterer (1), er at ungdommenes alder ved første samleie har gått ned den siste tiårsperioden. Fall i median debutalder er mest uttalt for jenter.
I høst ble det mange medieoppslag med utgangspunkt i nettstedet de unge selv kaller «deiligst-dått-kom». På denne og liknende nettsider skal jenter, også under den seksuelle lavalder, ha lagt ut fotografier av seg selv – mer eller mindre avkledd. Jevnaldrende av begge kjønn har respondert med stemmegivning eller andre ytringer om det de har sett.
Den elektroniske tidsalder viser sårbarhetens mange ansikter. I ettertid har de unge dels sagt at de angrer, dels har de argumentert med at dette er en sunn form for selveksponering, mens andre beskriver offentliggjøringen som et utslag av narsissisme.
Ungdom overskuer neppe konsekvensene av slik nettaktivitet. Hvis forskere sender spørreskjema til unge ned til 13 års alder, kan det være med på å legitimere og normalisere atferd som bør tilhøre en senere del av livet?
I spalten Lest, sett og hørt oppfordrer Ingvard Wilhelmsen, psykiater og indremedisiner, til at leger oftere oppsøker teateret – både for å få profesjonelt og personlig utbytte (2). Den ene forestillingen som nevnes, Jenta i sofaen av Jon Fosse, handlerom gryende seksualitet, utroskap, svik og om sår fra barndommen som ikke vil gro.
Søken etter identitet, jakten på kjærligheten og det vanskelige fellesskapet utspiller seg på to tidsplan – i barndom og voksenliv. Sårbarheten synes like sterk, selv om den ytrer seg på forskjellig måte.
