Innenfor Organisasjonen for samarbeid og utvikling (OECD) er det nå bare Hellas, Italia og Belgia som har en høyere legedekning enn Norge. I oktober 2003 var det 3,8 yrkesaktive leger per 1 000 innbyggere her til lands.
Tall fra OECD viser at det var tre yrkesaktive leger per 1 000 innbyggere i 2001. Ifølge Legeforeningens register var det korrekte tallet imidlertid 3,6.
Kilden for tabellen er OECD Health Data 2003, som nylig er offentliggjort på OECDs Internett-sider. For Norge er tallene basert på rapportering fra Statistisk sentralbyrå (SSB).
Ufullstendige tall fra SSB
Ettersom Statistisk sentralbyrå etter 1990 mangler fullstendige tall for yrkesaktive leger i Norge, rapporteres tallene for utførte legeårsverk ved sykehus, i kommunehelsetjenesten og i privat spesialistpraksis med driftstilskuddsavtale. Leger i andre sektorer tas ikke med i de tallene SSB rapporterer til OECD for yrkesaktive leger.
Tall fra Legeforeningen viser 2,6 yrkesaktive leger per 1 000 innbyggere i 1990, 3,4 i 2000, 3,6 i 2001 og 2002, og 3,8 i oktober 2003. For årene 1960–80 ser tallene for Norge ut til å være noenlunde korrekte.
Forspranget økt i Norden
Tall rapportert fra de nordiske legeforeningene viser at Norge siden 2000 har hatt den høyeste legedekningen i Norden og at dette forspranget har økt.
Prognoser for legearbeidsmarkedet i de nordiske landene, og som er utarbeidet av de nordiske legeforeningene, viser at avstanden i legedekning mellom Norge og de øvrige nordiske landene vil fortsette å øke.
Etter 2001 kjenner vi ikke utviklingen i antallet yrkesaktive leger per 1 000 innbyggere i OECD-landene utenom Norden, men det er få land hvor dette øker så raskt som i Norge.
Motsatt frem til 1980
Med forbehold om at denne økningen etter 2001 ikke har vært større enn i Norge i de OECD-landene som har omtrent like høy legedekning som Norge – og med forbehold om at det for de øvrige land ikke er en tilsvarende underrapportering som for Norge – kan vi derfor si at det nå bare er Hellas, Italia og Belgia av OECD-landene som har høyere legedekning enn Norge.
Det fremgår av tabellen at det frem til omkring 1980 var nokså mange OECD-land som hadde høyere legedekning enn Norge. Frem til 1990 hadde Finland og Norge den laveste legedekningen av de nordiske landene. Siden 2000 har Norge, som nevnt, hatt den høyeste legedekningen i Norden.
Utenom OECD-landene er det relativt få land som har en høyere legedekning enn de OECD-landene som har høyest legedekning. Noen land i det tidligere Sovjetunionen, samt noen få andre land, kan imidlertid ha en høyere legedekning enn Norge, Hellas, Italia og Belgia.
|
Yrkesaktive leger per 1000 innbyggere i OECD-landene
|
|
1960
|
1970
|
1980
|
1990
|
2000
|
2001
|
|
Hellas
|
1,3
|
1,6
|
2,4
|
3,4
|
4,5
|
4,4
|
|
Italia
|
–
|
–
|
–
|
–
|
4,1
|
4,3
|
|
Belgia
|
1,3
|
–
|
2,3
|
3,3
|
3,9
|
–
|
|
Slovakia
|
–
|
–
|
–
|
–
|
3,7
|
3,6
|
|
Sveits
|
1,4
|
1,5
|
2,5
|
3,0
|
3,5
|
3,5
|
|
Island
|
1,2
|
1,4
|
2,1
|
2,8
|
3,4
|
3,5
|
|
Tsjekkia
|
–
|
1,8
|
2,3
|
2,7
|
3,4
|
3,4
|
|
Danmark
|
1,2
|
1,4
|
2,2
|
3,1
|
3,4
|
3,4
|
|
Frankrike
|
–
|
–
|
–
|
3,1
|
3,3
|
3,3
|
|
Tyskland
|
–
|
–
|
–
|
–
|
3,3
|
3,3
|
|
Nederland
|
1,1
|
1,2
|
1,9
|
2,5
|
3,2
|
3,3
|
|
Portugal
|
0,8
|
0,9
|
2,0
|
2,8
|
3,2
|
3,2
|
|
Østerrike
|
1,4
|
1,4
|
1,6
|
2,2
|
3,1
|
3,2
|
|
Spania
|
–
|
–
|
–
|
–
|
3,3
|
3,1
|
|
Finland
|
0,6
|
0,9
|
1,7
|
2,4
|
3,1
|
3,1
|
|
Sverige
|
1,0
|
1,3
|
2,2
|
2,9
|
3,0
|
–
|
|
Norge
|
1,2
|
1,4
|
2,0
|
–
|
2,9
|
3,0
|
|
Ungarn
|
1,5
|
2,0
|
2,3
|
2,9
|
–
|
2,9
|
|
USA
|
1,4
|
1,6
|
2,0
|
2,4
|
–
|
–
|
|
Luxembourg
|
1,0
|
1,1
|
1,7
|
2,0
|
2,5
|
2,5
|
|
Australia
|
–
|
–
|
–
|
2,2
|
2,4
|
2,5
|
|
Irland
|
–
|
–
|
–
|
–
|
2,2
|
2,4
|
|
Polen
|
1,0
|
1,4
|
1,8
|
2,1
|
2,2
|
2,2
|
|
Canada
|
–
|
1,4
|
1,8
|
2,1
|
2,1
|
2,1
|
|
New Zealand
|
–
|
–
|
1,6
|
1,9
|
2,2
|
–
|
|
Storbritannia
|
0,8
|
0,9
|
1,3
|
1,5
|
2,0
|
–
|
|
Japan
|
1,0
|
1,1
|
1,3
|
1,7
|
1,9
|
–
|
|
Mexico
|
–
|
–
|
–
|
–
|
1,4
|
1,5
|
|
Korea
|
–
|
–
|
–
|
0,8
|
1,3
|
1,4
|
|
Tyrkia
|
0,3
|
0,4
|
0,6
|
0,9
|
1,3
|
1,3
|
