Stadig flere sykehusleger

1995 – 98: Sterk vekst i privat spesialistpraksis

Utviklingen har vært noe forskjellig i de to periodene 1995 – 98 og 1998 – 2003. I den første perioden var veksten prosentvis sterkest for privatpraktiserende spesialister og i administrative stillinger, mens veksten i antall allmennleger var lav. Også blant sykehusleger var det kraftig vekst i denne perioden. I 1998 bortfalt som hovedregel retten til trygderefusjon hos privatpraktiserende spesialister uten driftstilskudd, samtidig som mange av de som tidligere ikke mottok driftstilskudd fikk dette. Retten til trygderefusjon ble dermed sikret for disse pasientene. Denne endringen er trolig hovedårsaken til at veksten i antallet privatpraktiserende spesialister har vært langt svakere i perioden 1998 – 2003.

1998 – 2003: Sterk vekst blant sykehusleger og allmennleger

I perioden 1998 – 2003 var den sterkeste veksten blant sykehusleger og allmennleger. For overleger ved sykehus er veksten på 16,6 %, mens den for privatpraktiserende spesialister bare er 9,1 % og for stillingsgrupper utenom spesialist- og allmennlegetjenesten enda mindre. Som i foregående periode har det vært prosentvis større vekst i antallet underordnede enn i antallet overordnede sykehusleger, men forskjellen i vekst mellom disse to gruppene har vært mindre i perioden 1998 – 2003 enn i perioden 1995 – 98.

Antall turnusleger er noe preget av manglende oppdateringer, og antallet turnusleger ved sykehus er derfor gjennomgående trolig litt for høyt anslått ved sykehus og for lavt i kommune.

Det er dog en kraftig økning i antallet som står med ukjent stilling. Dette skaper noe usikkerhet. Mange av disse er utenlandske leger og mange er ikke medlemmer av Legeforeningen. Dersom antallet med ukjent stilling ikke hadde økt så mye, ville økningen i antallet leger ved sykehus trolig fremstått som enda større, ettersom de med ukjent stilling trolig i svært liten grad er privatpraktiserende.

Overensstemmelse med Statistisk Sentralbyrå

Tall fra Statistisk Sentralbyrå stemmer svært godt overens med Legeforeningens tall, men denne statistikken er langt mindre spesifikk enn Legeforeningens. Også disse tallene viser en meget kraftig vekst i antallet sykehusleger i hele perioden 1995 – 2003.

Gitt det lave antallet nye legestillinger som blir godkjent av Nasjonalt Råd for leger og legefordeling, er veksten i antall sykehusleger den siste tiden så kraftig at det må antas enten å være en kraftig nedgang i antallet ubesatte stillinger eller en stillingsvekst blant sykehusleger som er høyere enn det Nasjonalt Råd godkjenner – trolig en kombinasjon.

Se også Legeforeningens nettsider, legestatistikk:

http://www.legeforeningen.no/index.db2?id=19482 (2003)

http://www.legeforeningen.no/index.db2?id=20286 (1998)

http://www.legeforeningen.no/index.db2?id=16774 (1995)