Forhold i førskolealder ser ut til å ha stor betydning for astma i voksen alder.
Astma skyldes en kombinasjon av genetiske og miljømessige faktorer, og forekomsten synes å være økende i vestlige land. I en uselektert, populasjonsbasert, longitudinell kohortstudie ble mer enn 1 000 barn i Dunedin, New Zealand fulgt med spørreskjema, lungefunksjonstester og allergitester fra tre til 26 års alder (1). Blant 613 med komplette lungefunksjonsdata rapporterte 98 astmatisk pustebesvær fra barnealder til voksenalder. Av 168 med astma i barnealder som senere oppnådde remisjon, fikk 76 residiv før de var 26 år gamle.
Allergi mot husstøvmidd predikerte signifikant vedvarende plager (OR 2,4) og residiv (OR 2,2); det samme gjorde hyperreaktivitet i luftveiene (OR 3,0). Residivfaren var størst hos jenter og blant dem som røykte ved 21 års alder, og tidlig astmadebut gav høyere risiko for residiv. Personer med vedvarende astmaplager hadde dårligere lungefunksjon i hele studieperioden.
– Denne studien har sin styrke i at den også omfatter barn uten astmaplager og har lang oppfølgingstid, sier professor Kai-Håkon Carlsen ved Voksentoppen senter for astma og allergi. Resultatene tyder på at de fleste pasienter med vedvarende astma i voksen alder har sine første symptomer svært tidlig, og at nedsatt lungefunksjon er til stede tidlig hos dem med vedvarende astmaplager.
Miljøforhold i barnealder kan virke provoserende eller beskyttende for senere astma, avhengig av genetisk predisposisjon, sier Carlsen. Forebygging vil i stor grad være basert på miljøtiltak for disponerte barn.
