Å gi tillitsvalgte god kunnskap om utvikling innen journalistikk og hvordan tillitsvalgte bør forholde seg til pressen, er viktige oppgaver for Legeforeningen.
Foredragsholderne bidrog til et vellykket kurs (f.v.): Einar Førde, Atle Kigen, Gunnar Bodahl-Johansen og Frank Aarebrot. Foto Lisbet T. Kongsvik
Legeforeningens tillitsvalgtkurs trinn III avholdes annethvert år for tillitsvalgte som har kontakt med pressen, eller som vil komme i en posisjon hvor de vil få det. Årets kurs hadde et omfattende program som behandlet strategier for politisk dagsordensetting, mediestrategier, utviklingen i pressen i årene fremover, taushetsplikten, hva offentlighetsloven krever og hvordan mediene dekker helseøkonomiske problemstillinger.
Offentlighetsloven gjelder helseforetakene
Gunnar Bodahl-Johansen ved Institutt for Journalistikk stilte spørsmålet om offentlighetsprinsippet er ivaretatt i helseforetakene. Han tok for seg innsynsretten, ytringsfrihet og journalistikkens demokratiske fordring. I pressens Vær Varsom-plakat heter det: «Pressen skal verne om ytringsfriheten, trykkefriheten og offentlighetsprinsippet. Den kan ikke gi etter for press fra noen som vil hindre åpen debatt, fri informasjonsformidling og fri adgang til kildene.»
– Mediene tar vare på offentlighetsprinsippet ved å grave i arkivene, sa Bodahl-Johansen. – Gjennom innsynsretten gir offentlighetsloven mediene mulighet til å finne råmaterialet bak forslag og innstillinger. Unntak for dokumenter etter loven betyr ikke lukkede dører, og alle dokumenter kan etterspørres av journalister, sa han.
Mistet prestisje
Hvordan skal organisasjonene vinne gehør og få gjennomslag i mediene? Hvilke kunnskaper trenger man for å møte media i en vanskelig situasjon? var noen av problemstillingene som professor Frank Aarebrot ved Universitetet i Bergen foreleste om.
– I dag er medisinsk personell statens kjernepersonell og medisinske utgifter er noe befolkningen er villige til å skatte for. Men dette kan ødelegges og er vel allerede kommet under press, sa han.
– Kan de nye helseforetakene lære noe av de gamle distriktslegene? spurte Aarebrot. – Mens distriktslegen var universalist og gjenkjennelig, og med høy grad av personellstabilitet, høy prestisje og stor støtte i befolkningen, er legesenteret spesialisert og vaktordningsorientert. Graden av personellstabilitet er lavere og yrket har mer normal prestisje, fremhevet han. – Legene blir vurdert som en av mange «interesser». Den lokale meningspåvirkers fortrinn er at man har bedre oversikt lokalt enn sentralt. Du vet hvem som er opinionslederne. Ønsket om at en lokal virksomhet skal bestå, er i seg selv en stabil fortolkningskontekst, sa Aarebrot.
NRK i en særstilling
Tidligere kringkastingssjef Einar Førde påpekte NRKs særskilte stilling og orienterte om utfordringer for allmennkringkastingen. Ikke minst mente han at det er et poeng at NRK har anledning til å skaffe seg inntekter gjennom salg av produkter i forbindelse med serier etc. slik at inntektene fra sluttbrukeren kommer NRK til gode og kanalen fortsatt kan lage kvalitetsprogrammer.
Atle Kigen, tidligere økonomiredaktør i Aftenposten og NRKs nyhetsredaksjon var opptatt av at leger og Legeforeningen stadig er i medienes fokus.
– Hovedbudskapet overfor pressen må være at man finner sitt fokus og budskap i den saken man ønsker å formidle, sa han.
– Tenk gjennom effekten av budskapet, bestem deg for hva du skal si og diskutér gjerne med en kyndig kollega, var Kigens råd til forsamlingen. – Personlig kontakt er mest effektiv når man har et budskap å formidle. Også debattinnlegg eller kronikker bidrar til å fremme et budskap. Fortell en historie som folk kjenner seg igjen i, og tenk på hva du vil med budskapet, understreket Kigen.
