Intervensjonsradiologisk aktivitet ved norske sykehus

Materiale og metoder

Våren 2001 sendte styret i Norsk forening for intervensjonsradiologi ut et spørreskjema til samtlige røntgenavdelinger i Norge, basert på oversikten over norske sykehus i Legeforeningens årbok – totalt 58 skjemaer. Skjemaene ble ikke sendt til private røntgeninstitutter, da det vanligvis ikke utføres slike prosedyrer ved disse. Vi bad om en oversikt over avdelingenes intervensjonsradiologiske aktivitet for året 2000.

Skjemaet angav prosedyretype ut fra hovedgruppene vaskulær intervensjon og ikke-vaskulær intervensjon. Innenfor hver hovedgruppe var det spesifisert 10 – 20 enkeltprosedyrer hvor vi ønsket oppgitt totalt antall slike prosedyrer utført i 2000. Alt fra enkle biopsier til mer komplekse prosedyrer som aortagraftstentinnleggelse ble definert som intervensjonsradiologi (ramme 1).

Initialt holdt vi kardiologisk/koronar og nevroradiologisk intervensjon utenfor. På et senere tidspunkt fikk vi imidlertid tilbakemelding fra det nevroradiologiske miljøet, som mente dette var uheldig. Høsten 2001 ble det derfor sendt ut en tilleggsforespørsel til de sentre i Norge som utfører nevroradiologiske intervensjonsprosedyrer (fem avdelinger). Her kartla vi antall utførte emboliseringer av sentralnervøse aneurismer og andre emboliseringer i sentralnervesystemet. Koronar intervensjon er fortsatt ikke tatt med i registreringen.

Resultater

De fleste røntgenavdelinger i Norge har datasystemer for registrering av prosedyrer og undersøkelser. Det varierer imidlertid hvor lett det er å hente ut tall om enkeltundersøkelser fra slike systemer. Etter en del purringer hadde vi ved registreringens avslutning kommet opp i en svarprosent på 75 (14 avdelinger av 58 har ikke svart). Med unntak av to sentralsykehus har alle enheter fra sentralsykehus og oppover, svart.

Av de 44 sykehus som svarte, oppgav 33 (75 %) at det ble utført intervensjonsradiologiske inngrep ut fra vår definisjon i skjemaet (tab 1, tab 2). Totalt var dette 18 135 inngrep. Ved 19 sykehus ble det gjort intervensjon i blodkar, totalt 3 450 prosedyrer. I denne perioden ble det utført 14 708 ikke-vaskulære intervensjonsradiologiske inngrep. Embolisering av aneurismer og andre lesjoner i sentralnervesystemet ble utført ved tre sykehus. Tabell 1 og tabell 2 viser også hvor mange sykehus i Norge som utfører de forskjellige prosedyrer og hvordan de forskjellige fordeler seg på sykehuskategori. Som det fremgår av disse to tabellene gjøres en betydelig andel av prosedyrene ved mindre sykehus. Intervensjonsradiologiske prosedyrer er altså et viktig bidrag til pasientbehandlingen ved alle kategorier sykehus i Norge. Videre ser man at mer spesialiserte funksjoner, f.eks. aortagraftstentinnsetting og PTA av nyrearterier, i hovedsak finnes ved de største sykehusene.

Diskusjon

Det foreligger ingen entydig standard for hvordan slike prosedyrer skal registreres og telles. Sykehusenes registreringssystemer er i stor grad rettet inn mot økonomiske forhold; dataene brukes for å dokumentere aktivitet med tanke på trygderefusjon og andre økonomiske kompensasjoner. Ettersom det ikke finnes noen nasjonal enighet om hvordan slike prosedyrer skal telles, kan for eksempel et inngrep som registreres som én prosedyre ved ett sykehus, bli registrert som to separate ved et annet. Dette gjør det vanskelig å bruke disse dataene for å sammenlikne aktiviteten ved de enkelte sykehus direkte.

Videre knytter det seg en del usikkerhet til tallene generelt på grunn av den relativt lave svarprosenten (75 %). Registreringen av intervensjonsprosedyrer gir likevel et brukbart inntrykk av det totale omfanget av slike prosedyrer utført i Norge i 2000. Man får også et bilde av omfanget av de forskjellige enkeltprosedyrer og innen hvilke sykehuskategorier disse utføres. Vi mener fordelingen av aktiviteter på de forskjellige sykehus i hovedsak er riktig. Prosedyrer som utføres i et lite antall, bør sentraliseres slik at de som utfører inngrepene kan opparbeide seg de nødvendige ferdigheter.

Konklusjon

Det store flertall av norske røntgenavdelinger utfører intervensjonsradiologiske inngrep. Det totale antall slike inngrep utført i Norge i 2000 er stort – rundt 20 000. Det er imidlertid stor variasjon i hyppigheten av de forskjellige prosedyrer, det varierer fra 12 stentinger av a. carotis til nesten 7 000 biopsier. Vi tror denne typen inngrep er viktige i den daglige kliniske virksomheten ved norske sykehus, og betydningen av slike inngrep vil nok øke i fremtiden.

Det er ønskelig at det utvikles en nasjonal standard for registrering av intervensjonsradiologiske prosedyrer, slik at man i fremtiden kan fremskaffe mer detaljerte data om aktiviteten.