Sri Lanka er et av Norges 12 prioriterte samarbeidsland for bistandsutvikling. Den tamilske befolkningen i landet er omtrent like stor som befolkningen i Norge. Over 60 000 mennesker er drept og over en halv million tvunget på flukt som følge av den 30 år lange krigen mellom de tamilske separatistopprørerne og den singalesiske etniske majoriteten. Den nåværende våpenhvilen, som Norge var sentral i å fremforhandle, blir kontrollert av Sri Lankan Monitoring Mission, som har deltakere fra 46 land. Blant disse finner vi alle de nordiske landene.
Gjennombruddet i fredsforhandlingene kom da de tamilske separatistopprørerne droppet kravet om et selvstendig hjemland på den nordøstlige delen av Sri Lanka. I oktober ble begge parter enige om å ta opp politiske spørsmål og arbeide for militær nedtrapping. Begge parter er nå enige om å gå inn for en føderasjon som garanterer utvidet selvstyre for tamilminoriteten. Fredsforhandlingene har sikret våpenhvile det siste året.
Det er ingen privateide institusjoner i de krigsrammede områdene. Det finnes et regionsykehus, som fungerte som universitetssykehus før borgerkrigen. Alle sykehusene og helsesentrene er styrt av det statlige helsedepartementet. Helsepersonellet blir ansatt av departementet etter godkjenning av en lokal representant. Det er mangel på alle typer helsepersonell, legemidler og medisinsk utstyr. Den tamilske del av helsesektoren finansieres dels av pasientbetaling, dels av private innsamlinger.
Bruken av norske forskningsmidler bør ses i et globalt perspektiv, og Norge bør bidra med både forskning og økonomisk bistand til Sri Lanka. Norge har et godt internasjonalt omdømme innen forskning, og norsk helseekspertise bør være med på å påvirke satsingsområdene i den fasen Sri Lanka nå er inne i. Norsk vaksinekompetanse kan for eksempel utnyttes. Helsepersonell og studenter fra Sri Lanka kan inviteres til studieopphold ved norske sykehus og universiteter. Jeg oppfordrer alle som kan gjøre en innsats, til å bidra.
