Det er en glidende overgang mellom ustabil angina pectoris og hjerteinfarkt. Ved begge tilstander er blodforsyningen til hjertemuskulaturen redusert i kortere eller lengre perioder; det foreligger iskemi. Reversibel eller irreversibel skade av hjertemuskelceller kan bli resultatet dersom iskemien er alvorlig. Som følge av iskemien kan det skje utslipp av troponiner, CK-MB, myoglobin og andre molekyler fra hjertemuskelcellene til blodbanen. Når det nå er tatt i bruk nye metoder som gjøre det mulig å detektere mindre myokardskade enn det som har vært mulig tidligere, er det en logisk konsekvens at det blir diagnostisert flere hjerteinfarkter. Innføring av nye diagnosekriterier er således en plausibel forklaring på det økte antall hjerteinfarkter som ble observert i 2001 og 2002.
Kriteriene for diagnosen ustabil angina pectoris er løsere og mindre stringente enn infarktkriteriene. Pasienter innen denne diagnosekategorien blir også i mindre grad innlagt i sykehus enn de som har hjerteinfarkt. Derfor behøver ikke antall pasienter som får diagnosen ustabil angina pectoris, bli redusert parallelt med økningen i antall hjerteinfarkter. Foreløpig gjennomgang av data indikerer imidlertid en nedgang i antall utskrivninger med diagnosen ustabil angina pectoris (ICD-10 I20.0) fra 6 363 i 2000 til 5 558 i 2002.
Hjerteinfarkter knyttet til perkutan koronar intervensjon (PCI) har nok i mindre grad bidratt til det økte antall hjerteinfarkter. Gjennom pågående studier håper vi å kunne belyse denne sammenhengen nærmere i tiden som kommer. Det ble gjennomført betydelig flere PCI-prosedyrer i 2002 enn i 2000.
Antall utskrivninger med hjerteinfarkt i 2002 skal være 15 829 (som det står i teksten) og ikke 15 289 (som det står i sammendraget). Vi beklager dette.
