Old Drupal 7 Site

Vitenskapsmenn i Samarkand

Jon Lamvik Om forfatteren
Artikkel

Foto Jon Lamvik

Jeg besøkte Ulugbeks observatorium under en tur til Sentral-Asia sommeren 2002. Observatoriet er oppkalt etter Ulugbek Muhammad Taragai (1394 – 1449), som var Usbekistans hersker gjennom første halvdel av det 15. århundre og Sentral-Asias største astronom.

Han laget stjernekart med posisjoner for 1 018 stjerner mer enn 100 år før Tycho Brahe og Johannes Kepler kom med sine observasjoner. Ulugbeks stjerneatlas eksisterer som et av klenodiene i British Museum i London.

På portrettet er følgende avbildet, fra venstre til høyre: al Khorezmi Muhammad ben Musa (787 – 850), al Khwarizmi i latinske tekster. Han var en av grunnleggerne av algebra som matematisk fagfelt. Betegnelsen algoritme er avledet fra hans navn. Han introduserte arabiske tall i sine arbeider. Dette tallsystemet er imidlertid ikke arabisk, men av indisk opprinnelse, ifølge vår informator.

Abu Reihan Muhammad al Biruni (973 – 1050) var en virkelig encyklopedist, med studier og skrifter på områder som matematikk, astronomi, geografi, geologi, fysikk, farmakologi og medisin. Han var den første blant Sentral-Asias vitenskapsmenn som fremmet hypotesen om at jorden roterer omkring solen – mer enn 500 år før Copernicus og Galilei viste at dette er tilfelle.

Abu Ali ibn Sina (980 – 1037) er av stor interesse for medisinen. Han er kjent i den latinske verden som Avicenna. Han var også en multivitenskapsmann, med medisin og filosofi som sine viktigste arbeidsområder. Han fungerte som lege for flere sentralasiatiske herskere. Hans best kjente medisinske bokverk Madat-Sina er i fem bind, som sammenfatter medisinsk erfaring og filosofi fra indisk og sentralasiatisk kultur, men også omfattende gresk og romersk vitenskap. Madat-Sina er blitt oversatt til latin flere ganger og hans verk ble brukt som medisinsk manual i Europa i flere hundre år. Det er rimelig å anta at betegnelsen medisin stammer fra ibn Sina eller Madat-Sina.

Omar Khayyam (1048 – 1122) var født i Nishapur i Persia, men levde og virket i Samarkand. Han var filosof, matematiker og poet. Noen av hans verker er blitt gjendiktet på engelsk av Edvard FitzGerald.

Anbefalte artikler