Å slutte å spise har vært diskutert som et uvanlig alternativ for pasienter som vil fremskynde døden.
I Oregon, der legeassistert selvmord er legalisert, ble et spørreskjema sendt til samtlige sykepleiere (n = 429) som arbeidet ved hospice. De ble bedt om å beskrive det seneste tilfellet der en pasient sluttet å spise og drikke i den hensikt å forkorte livet (1).
307 sykepleiere beskrev 102 tilfeller i løpet av fire år. De bedømte retrospektivt bl.a. symptomer, livskvalitet og såkalt dødskvalitet i de to siste ukene pasienten levde. Den totale dødskvaliteten ble vurdert på en nidelt skala. Medianverdien var 8, dvs. en meget god dødskvalitet. Forfatterne konkluderer med at pasientene vanligvis dør en «god død» innen to uker etter at de stopper næringsinntaket.
– Sykepleierne ble bedt om å huske opptil fire år tilbake i tid om pasientens og sine egne subjektive opplevelser. Dette medfører at resultatene sannsynligvis er svært usikre, sier professor i palliativ medisin Stein Kaasa ved NTNU.
– Vi vet heller ikke hvorfor pasientene sluttet å spise. For de fleste pasientene i livets sluttfase blir appetitten betydelig redusert, og dette betraktes som en naturlig del av dødsprosessen. Ut fra vår kliniske praksis er både eutanasi og det at pasientene aktivt slutter å spise, et nærmest ikke tilstedeværende problem. Nesten alle pasienter ønsker å leve så godt og så lenge som overhodet mulig, dersom de får tilfredsstillende symptomlindring, pleie og omsorg. Omfanget av det «å sulte seg til døde» er svært usikkert, trolig er det store nasjonale variasjoner.
– Studien har også betydelige etiske implikasjoner. I en eldreomsorg som er mer og mer presset både med hensyn til kompetanse og ressurser, vil problemstillingene kanskje i nær fremtid også bli mer aktuelle i Norge, sier Kaasa.
