Bruk av tiazider beskytter mot lårhalsbrudd, men effekten forsvinner kort tid etter seponering.
Dette fremkommer av data i den såkalte Rotterdam-studien, som er en prospektiv, populasjonsbasert kohortundersøkelse av nærmere 8 000 personer over 55 år, overveiende kvinner (1).
Forekomst av lårhalsbrudd (N = 281) og legemiddelbruk ble registrert i perioden 1991 – 99. Effekten av tiazider ble vurdert i sju pasientkategorier som var sammensatt ut fra opplysninger om behandlingsvarighet og seponeringstidspunkt.
Personer som hadde brukt tiazider sammenhengende i over ett år, hadde signifikant redusert bruddrisiko sammenliknet med ikke-brukere (hasardratio 0,46; 95 % KI 0,21-0,96). Funnet var ikke relatert til dosestørrelse. Risikoreduksjonen opphørte fire måneder etter avsluttet behandling.
Tiazider reduserte urinutskilling av kalsium, en effekt forfatterne mener kan utnyttes preventivt.
– Den kalsiumsparende effekten er interessant med tanke på forebygging av osteoporose hos pasienter som behandles for høyt blodtrykk, sier endokrinolog Johan Inge Halse ved Betanien spesialistsenter i Oslo.
– Resultatene bekrefter tidligere populasjonsbaserte undersøkelser. Tiazider øker renal kalsiumreabsorpsjon og hemmer sekundær hyperparatyreoidisme som er én av årsakene til beintap hos eldre, og har dessuten direkte effekter på beincellene. Det fører til mindre beinomsetning og større beintetthet, to effekter som bidrar til å redusere frakturrisikoen, men neppe i samme grad som spesifikk osteoporosebehandling, sier Halse.
