En liten nedgang i sykefravær og svært fornøyde brukere er resultatet når kiropraktorer og manuellterapeuter får sykmelde pasienter med muskel- og skjelettplager. Dette er blant hovedfunnene i Henvisningsprosjektet, som er evaluert av SINTEF Unimed.
I prosjektet, som ble vedtatt av Stortinget i 1999, har kiropraktorer og fysioterapeuter med videreutdanning i manuell terapi kunnet sykmelde pasienter for inntil åtte uker, og kravet om henvisning fra lege for å få trygderefusjon er fjernet. Forsøket pågikk i to år fra 1. september 2001 i Vestfold, Hordaland og Nordland. Kontrollfylker er Rogaland, Troms og Østfold.
Antall pasienter som var i kontakt med lege før de oppsøkte kiropraktor eller manuellterapeut, gikk betydelig ned i prosjektets forsøksperiode. Det samme gjelder antall pasienter med henvisning fra lege. Forsøket viser at kiropraktorer og manuellterapeuter i liten grad benytter seg av muligheten til å sykmelde pasientene. Hovedkonklusjonen er at prosjektet ikke hadde stor innvirkning på sykefraværet direkte knyttet til muskel- og skjelettsykdommer. Likevel har det samlede sykefraværet i forsøksfylkene hatt en vekst som er mellom en og to prosentenheter lavere enn i resten av landet. Dette er en signifikant forskjell, og gir en indikasjon på en sammenheng med forsøket, heter det i evalueringsrapporten.
Sykepengene, relatert til alle diagnosegrupper, viser mindre vekst i de tre forsøksfylkene enn i landet for øvrig. Rapporten anslår at prosjektet har bidratt til å redusere utbetalingene til sykepenger med en til to prosent i forsøksperioden.
Direktør Pål Gulbrandsen i Stiftelse for helsetjenesteforskning (HELTEF) synes det er verdt å merke seg at pasientene i forsøket er positive, og at det er et faktum man ikke må overse. Derimot finner han ingen grunn til å feste lit til hovedkonklusjonen, om at nedgang i sykefravær indikerer sammenheng med tiltakene i prosjektet. Han peker på at sluttrapporten sammenlikner sykefravær i forsøksfylkene med landsgjennomsnittet, mens man i utgangspunktet planla å sammenlikne med kontrollfylkene.
– Hvorfor sammenlikner man ikke lenger med kontrollfylkene? spør han, og setter spørsmålstegn ved en slik vitenskapelig metode. – For det andre er det store variasjoner mellom forsøksfylker og kontrollfylker, i tillegg til at det finnes fylker med lavere vekst i sykefraværet enn hva man ser i forsøksfylkene. Hvordan SINTEF Unimed da kan hevde at det kan ha sammenheng med tiltaket, er vanskelig å akseptere, mener Pål Gulbrandsen.
Les hele saken: www.tidsskriftet.no/pls/lts/pa_lt.visNyhet?vp_id=3411
