Taushetsbelagt og dokumentert informasjon kan overføres mellom helsepersonell dersom dette er nødvendig og pasienten ikke motsetter seg det.
Skriftlig kommunikasjon mellom leger skjer ofte via epikriser. Med epikrise menes en sammenfatning eller et utdrag av journalopplysninger. Epikriser er regulert av de alminnelige kravene til behandling av skriftlig informasjon. Som hovedregel er helsepersonells adgang til å sende epikriser betinget av at epikrise anses nødvendig for oppfølgingen av pasienter, konferer helsepersonelloven (1). Er det motsatte tilfellet, er disse opplysningene underlagt taushetsplikt. I journalforskriften § 9 er dette gjentatt: Epikriser skal kun sendes til helsepersonell som «trenger opplysningene for å kunne gi pasienten forsvarlig oppfølging». Rutiner som innebærer at det alltid sendes epikriser, uansett hva de inneholder og uansett om mottakeren behøver disse, er således i strid med loven. Det gjelder for eksempel rutiner der epikrise alltid sendes legevakten i den kommunen pasienten bor.
Utsendelse av epikriser forutsetter en viss vurdering av hvilke opplysninger som skal utleveres – og til hvem. All utlevering av informasjon baseres på et forutsatt (presumert) eller uttrykkelig samtykke fra pasienten. Det er som hovedregel ikke et krav at helsepersonellet innhenter samtykke, men dersom det er grunn til å tro at en pasient ville ha motsatt seg at opplysninger blir utlevert, bør vedkommende kontaktes slik at man kan få klarhet i dette (konferer helsepersonelloven §§ 25 og 45). Dette kan være aktuelt når opplysningene er spesielt sensitive, for eksempel når det gjelder abortinngrep. Av dette følger at helsepersonellet må vurdere hvem som behøver opplysningene konkret.
Journalforskriften går noe lenger enn loven når det gjelder forsendelse av epikriser. I lovens § 25 og § 45 er det lagt til grunn at pasienter kan nekte helsepersonell å utlevere informasjon. I forskriften § 9 slås det fast at det skal
Når det, som her, foreligger motstridende krav i lov og forskrift, går loven foran, noe som innebærer at formuleringen «skal» må tolkes som «… bør dersom ikke pasienten motsetter seg det».
Epikriser skal ikke oppbevares, med mindre de inneholder informasjon som er nødvendig av hensyn til oppfølging av pasienten, det vil si at de inngår i mottakernes dokumentasjonsansvar. Det vil da være aktuelt å overføre informasjon fra epikrisen til pasientjournalen. Det er altså reglene for dokumentasjonsplikt i helsepersonelloven §§ 39 og 40 som gir anvisninger om hva som skal oppbevares. Disse bestemmelsene er nærmere presisert i journalforskriften.
