For ikke lenge siden var det mye diskusjon i mediene om dårlig behandling av beboere i syke- og aldershjem. Som årsak nevnes gjerne pleiermangel og utilstrekkelig legetilsyn. Hovedårsaken er selvsagt kommunenes dårlige økonomi. Det mangler bevilgninger fra statens side til å ansette mer helsepersonell og til å utvide tilsynslegens arbeidstid.
Mange tilsynsleger har ikke nok tid til å drive aktivt tilsyn i behandlingen av beboere i syke- og aldershjem. Arbeidstiden fylles opp av samtaler med sykepleierne, underskrifter, veiledninger, medisinbestillinger og andre formål. Det finnes ikke tid til å undersøke dem som trenger regelmessige undersøkelser, tilsyn og henvisninger til røntgen og andre avdelinger og til samtaler med pasientene.
Dette burde ikke være situasjonen.
Etter at fastlegeordningen trådte i kraft for tre år siden, står innlagte i syke- og aldershjem ennå på listen til sin tidligere fastlege. Fastlegen får fortsatt den faste kompensasjonen, omtrent 25 kroner per måned, uten å gjøre noe for den. Loven forutsier at man er nødt til å stå på en fastlegeliste for å få hjelp av spesialister etter normaltariffen.
Løsningen på dette burde være at aldershjemmene tilkaller pasientens fastlege når det er nødvendig for å ta hånd om pasienten. Fastlegen er den som, når alt kommer til alt, kjenner vedkommende best. Dette vil også gi kontinuitet i behandlingen. I utlandet, blant annet i England, kan allmennleger følge pasientene etter innleggelse i sykehus. I dag arbeides det også i Norge for liknende ordninger.
Hvis dette gjennomføres også i syke- og aldershjem, kan det avhjelpe den pressede arbeidssituasjonen til mange tilsynsleger. Fastlegene må selvsagt føre journal ved syke- og aldershjemmene, slik at tilsynslegen har oversikt over hva fastlegen har gjort eller forordnet. De to må arbeide sammen til beste for pasienten, og tilsynslegen må selvsagt ha øverste myndighet av de to.
Det økonomiske kan løses ved at fastlegen bruker vanlig normaltariff, som dekkes av trygdeverket. I mitt lange liv som allmennpraktiserende lege har jeg mange ganger vært tilkalt til et sykehjem, der jeg skrev regning for vanlig sykebesøk. Egenandelen ble enten dekket av sykehjemmet selv eller av pasienten som ønsket mitt besøk.
På denne måten kan innlagte i syke- og aldershjem få en bedre og mer kontinuerlig behandling, og deres livskvalitet ville kunne bedres. Jeg vil gjerne høre andres mening om dette.
