Fertilitetsbevarende behandling ved testikkelkreft

Femårsoverlevelse for pasienter med cancer testis er nå > 95 %. Langtidsbivirkninger og livskvalitet, der fertilitet er viktig for det psykososiale velværet, er derfor blitt svært viktig for disse pasientene. Målet med arbeidet var å vurdere fertilitet hos pasienter med testikkelkreft og betydningen av fertilitetsbevarende behandling.

Arbeidet er basert på undersøkelser av pasienter som ble behandlet for cancer testis ved Radiumhospitalet i tiden 1980 – 99. Data er hentet fra pasientjournaler, spørreskjemaer og målinger av stråledoser utført på et Aldersonfantom.

Strålebehandling mot paraaortalfelt (PA) fører til betydelig lavere stråledose mot testiklene enn ved tidligere brukt doglegfelt (DL). Ved strålebehandling mot DL avtar gonadedosen med økende symfyse-testikkel-avstand. Gjenværende testis bør plasseres med 30 vinkling fra pasientens longitudinelle akse for mest mulig å redusere strålebelastningen.

Sammenliknet med PA-bestråling er spermiekonsentrasjonen etter strålebehandling mot DL signifikant redusert ett år etter behandling. En matematisk modell for beregning av gonadedosen ble utviklet.

Etter postkjemoterapeutisk nervesparende retroperitonealt lymfeknutetoalett (RPLND) ble antegrad ejakulasjon bevart hos 90 % av pasientene sammenliknet med 10 % ved modifisert bilateralt RPLND. 50 % av pasientene som forsøkte å få barn etter slik behandling, lyktes.

Hos pasienter som fikk tett oppfølging (surveillance) bedret spermatogenesen seg i løpet av det første året etter orkidektomi, spesielt ved normalt FSH-nivå initialt. Forhøyet FSH-nivå etter unilateral orkidektomi er assosiert med vedvarende oligospermi og representerer en risikofaktor for cancer testis bilateralt. FSH-nivået er assosiert med tidsintervaller mellom de to diagnosene av testikkelkreft. En tredel av pasientene med metakron, bilateralt invasiv cancer som forsøker å få barn etter første orkidektomi lykkes i å initiere et svangerskap, ikke sjelden ved hjelp av assistert befruktning. Mange pasienter med cancer testis kan bli far selv ved svært lave spermiekonsentrasjoner ved hjelp av nye teknikker for assistert befruktning (ICSI).

Nedfrysing av sæd bør derfor gjøres så sant det kan påvises levende spermier. Tiden mellom de to orkidektomier bør benyttes til gjentatte nedfrysninger av sæd hos pasienter med høy risiko for bilateral cancer og som senere kan tenke seg barn.

Arbeidet har bidratt til bedre informasjon og bedre fertilitetsbevarende behandling for pasienter med cancer testis. Resultatet fremkommet i arbeidet vil også komme til nytte for unge pasienter med andre kreftformer.

De fleste pasienter med testikkelkreft kan bli fedre etter sin behandling hvis ansvarlig lege i størst mulig utstrekning anvender fertilitetsbevarende behandlingsmetoder.