Kroppsundersøkelse ved muskel- og skjelettsmerter

Pasienter med muskel- og skjelettsmerter omtales gjerne som en stor gruppe pasienter med diffuse og subjektive helseplager. Mangel på standardiserte og validerte kliniske undersøkelser kan forsterke dette inntrykket. Målsettingen med avhandlingen var å utvikle et undersøkelsesredskap som var anvendbart både i klinisk praksis og i forskning, for pasienter med langvarige muskel- og skjelettplager. Det ble tatt utgangspunkt i en undersøkelsesmetode fra norsk psykomotorisk fysioterapi: Global Fysioterapeutisk Muskel Undersøkelse (GFM-78), ad modum Marit Østbye Sundsvold. Metoden inneholder 78 godt definerte og standardiserte enkelttester innen fem hoveddomener: holdning (stående og liggende), respirasjon (inspirasjonsutslag i stående og liggende stilling), bevegelse (passive leddutslag, fleksibilitet, avspenningsevne, aktive bevegelser), muskel (strekkbarhet, konsistens, og reaksjon på strekkpalpasjon) og hud (strekkbarhet og konsistens). Dette instrumentet ble opprinnelig utviklet for pasienter med psykosomatiske og/eller psykiatriske tilstander, og det var derfor nødvendig å undersøke metodens måleegenskaper hos pasienter med langvarige muskel- og skjelettplager, og om mulig utvikle en kortere versjon.

Intertesterreliabilitet ble vurdert med tre fysioterapeuter som undersøkte 19 personer. Teoretisk og diskriminerende validitet ble undersøkt med data fra 247 pasienter (64 % kvinner og 36 % menn, fra 22 til 66 år) som var sykmeldt pga. langvarige muskel- og skjelettplager (gjennomsnitt 3,3 md.), og 104 friske personer med tilsvarende kjønns- og aldersfordeling. Pasientene ble subkategorisert i tre grupper basert på smertelokalisasjon: smerte i overkroppen, i korsrygg og/eller underekstremitetene, eller med generaliserte smerter. Smerteintensitet, funksjon og psykologiske parametere (MMPI-2) ble registrert og samtidig validitet ble relatert til disse aspektene. Pasientene ble undersøkt før fire uker med intensiv tverrfaglig rehabilitering, ved utskrivning, og seks måneder senere. Ett utvalg ble også undersøkt etter 18 måneder. Arbeidsstatus var tilgjengelig for alle pasientene. Endring over tid ble undersøkt, og pasienter som kom tilbake til arbeid, ble sammenliknet med dem som fortsatt var sykmeldt seks og 18 måneder etter behandling.

Bekreftende faktoranalyse ble gjort med Structural Equation Modeling og resulterte i et modifisert og kortere undersøkelsesbatteri: Global Physiotherapy Examination (GPE-52). En reduksjon fra 78 til 52 tester reduserte verken reliabilitet eller validitet. Tilfredsstillende relativ og absolutt intertesterreliabilitet ble funnet mellom de tre fysioterapeutene. Sykmeldte pasienter hadde betydelig mer målbare fysiske problemer i alle fem hoveddomener, men spesielt innen bevegelse og muskel, sammenliknet med de friske. Pasienter med generaliserte smerter hadde signifikant større grad av fysiske problemer, sammenliknet med pasienter med lokaliserte plager. Pasienter med smerte lokalisert til overkroppen hadde signifikant mer avvik innen respirasjon, sammenliknet med de andre pasientgruppene. Alle de fysiske domenene korrelerte signifikant med MMPI-2, og indikerte at pasientgruppen hadde redusert energinivå, var bekymret for helsen, var deprimerte og somatiserende, men hovedsakelig mest hos dem med generaliserte smerter, og i ulik grad hos kvinner og menn. Smerte, hovedsakelig sterk smerte, var assosiert med avvik innen respirasjon, bevegelse (avspenningsevne) og muskel (reaksjon på palpasjon). Redusert funksjon korrelerte med bevegelsestestene. GPE-52 var sensitiv for endring. Flere pasienter med lokalisert smerte kom tilbake til arbeid, sammenliknet med dem som hadde generaliserte smerter. Pasienter som kom tilbake til arbeid etter behandling, viste en større grad av endring innen respirasjon og bevegelse, sammenliknet med dem som fortsatt var sykmeldt.

Ved hjelp av GPE-52 har man fått et pålitelig og nyttig redskap som kan bedre forståelse og legitimering av hvordan langvarige muskel- og skjelettplager innvirker på kroppen. Denne pasientgruppen har holdnings- og respirasjonsendringer, så vel som problemer med både passive og aktive bevegelser, og palpable endringer i muskel og hud. En for snever utredning av langvarige plager, kan føre til for snevert opplegg for behandling.