Transplanterte miltceller kan danne nye, insulinproduserende celler hos mus. Betydningen for humanmedisin er foreløpig usikker.
Hos en bestemt musestamme, såkalte NOD-mus, opptrer en type 1-liknende diabetes spontant hos de fleste av musene. En forskningsgruppe i USA har injisert levende miltceller fra en frisk donor sammen med immunstimulerende behandling (1). Glukosenivået i musenes blod ble normalt, og de dannet nye insulinproduserende celler av samme type som hos donoren. Ved å injisere bestrålte miltceller fra samme giver, fant forskerne at noen av musens egne betaceller hadde regenerert.
– Hos NOD-musene ødelegges betacellene i pancreas av en autoimmun reaksjon fra T-cellene. Type 1-diabetes hos mennesket skyldes også en slik autoimmun reaksjon. Denne utløses sannsynligvis av miljøfaktorer hos personer med en bestemt genetisk disposisjon, forklarer professor Erik Thorsby ved Immunologisk institutt, Rikshospitalet.
– Man skal være forsiktig med å trekke konklusjoner etter forsøk på NOD-mus. Det er mange måter å hemme utviklingen av diabetes på hos disse musene, bl.a. ved injeksjon av immunstimulerende behandling alene. På den annen side tyder forsøkene på at det kan utvikles nye betaceller fra injiserte, levende miltceller, uten at vi sikkert kan forklare mekanismen.
– Det er for tidlig å si om disse funnene kan danne grunnlag for en ny type behandling av diabetes hos mennesker. Det forskes intenst på bruk av stamceller som kan utvikle seg til nye insulinproduserende celler. Hvis vi kan finne slike celler blant pasientens egne, unngår vi avstøtningsproblemer etter stamcelletransplantasjoner. Hvis ikke, må vi bruke embryonale stamceller, eventuelt etter kjerneoverføring fra pasientens celler. Det siste kalles terapeutisk kloning og er ikke lov i Norge, sier Thorsby.
