Mettet fett og transumettet fett i kosten øker risikoen for koronar hjertesykdom, men det har vært uklart om det påvirker risikoen for hjerneslag.
I en prospektiv studie ble over 43 000 mannlige helsearbeidere som var 40 – 75 år gamle i 1986, fulgt opp i 14 år med kostanamnese, registrering av livsstil og medisinske hendelser (1).
Den enkeltes totale fettinntak og inntak av animalsk og vegetabilsk fett, mettet fett, mono- og polyumettet fett, transumettet fett og kolesterol ble beregnet ut fra kostanamnesen. I observasjonsperioden oppstod 725 tilfeller av hjerneslag.
Det var ingen sammenheng mellom slagtilfeller og fettinnhold i kosten, verken for totalt fettinntak eller for inntaket av den enkelte type fett.
– Det er et stort fremskritt at man her har studert sammenhengen mellom fett i kosten og risikoen for hjerneblødning og iskemisk slag. Patogenesen til iskemiske slag er imidlertid sammensatt og kan skyldes kardiale embolier, forandringer i små penetrerende kar i hjernen (småkarsykdom) og ateromatose i pre- og intracerebrale kar (storkarsykdom). Denne siste gruppen utgjør ca. 50 % av iskemiske slag og har mest til felles med hjerteinfarktet. Det er derfor hos dem med storkarsykdom at fettstoffene i blodet sannsynligvis er av størst betydning, sier lege Hanne Ellekjær ved Sykehuset Levanger.
– Den relative betydning av de tradisjonelle kardio- og cerebrovaskulære risikofaktorene avtar i de eldste aldersgruppene. Slagsykdommer debuterer ca. ti år senere enn koronarsykdommer, og dette kan også være noe av forklaringen på at studien ikke viser noen sammenheng mellom fettinntak og hjerneslag, sier Ellekjær.
