Kirurgiske inngrep kan være et alternativ for de mest overvektige når annen behandling ikke har ført frem.
Det finnes to hovedtyper kirurgiske inngrep ved overvekt. Den ene gruppen fører til restriksjon av matinntak. Magesekkens lumen innsnevres ved at et bånd dras rundt øvre del av magesekken og strammes (banding). Den andre gruppen operasjoner kombinerer banding og en viss malabsorpsjon, for eksempel å shunte et stykke tynntarm ut av fordøyelsesprosessen (bypass).
I USA er bypassoperasjoner vanligst, mens i Europa er avsnøringsoperasjoner mest utbredt (1). To grupper i USA og Sveits sammenliknet retrospektivt 456 pasienter som gjennomgikk laparoskopisk ventrikkelbypass (USA) med 805 pasienter som fikk utført laparoskopisk ventrikkelavsnøring (Sveits). Vekttapet var størst opptil 18 måneder hos den amerikanske gruppen, men postoperativ komplikasjonsrisiko var høyere.
– Metodemessig er det vanskelig å sammenlikne resultatene fra de to institusjonene i USA og Europa i en slik retrospektiv undersøkelse. Det er store demografiske og andre forskjeller som ikke er gjort rede for i dette arbeidet. Resultatene passer imidlertid med andre randomiserte undersøkelser som indikerer at alvorlige komplikasjoner er hyppigere ved bypassoperasjonene, sier professor Arthur Revhaug ved Universitetssykehuset Nord-Norge. Banding er i de fleste undersøkelser forbundet med færre alvorlige komplikasjoner og bør være førstevalg hvis man skal gi slik behandling i større omfang i Norge, mener Revhaug.
– Den største utfordringen vi står overfor er imidlertid ikke valg av kirurgisk metode, men å få myndigheter og fagmiljø til å ta diskusjonen og de nødvendige beslutninger om dette er en behandling som skal tilbys i Norge. Hvis disse pasientene skal ha behandlingsrett, må organisatoriske og økonomiske forhold tilrettelegges for denne nye aktiviteten, sier Revhaug.
