Bing, Vibeke
Små, få och fattiga
Om barn och folkhälsa. 311 s. Lund: Studentlitteratur, 2003. Pris SEK 370
ISBN 91-44-02335-9
Dette er en spennende bok om barn og folkehelse. Forfatteren som er både sosionom og førskolelærer har arbeidet og forsket ved Nordiska hälsovårdskolan i Göteborg. I boken samler hun sine erfaringer og kunnskaper om hvordan samfunnsforholdene påvirker barns helse og oppvekstvilkår. Slik sett burde kanskje boken vært anmeldt av en sosialmedisiner, men også vi som arbeider som barneleger trenger å bli minnet om hvordan økonomiske og politiske forhold har en direkte effekt på våre barn, ja kanskje enda tydeligere enn på den voksne delen av befolkningen.
Til tross for en 80 % reduksjon i dødeligheten blant barn fra 0 – 14 år de siste 40 årene, øker sykeligheten med f.eks. allergi, diabetes og ikke minst psykosomatiske og stressrelaterte sykdommer. Hele 20 – 40 % av barns uhelse kan forklares ut ifra foreldrenes sosiale posisjon. Det er tankevekkende tall forfatteren legger på bordet fra våre sosialdemokratiserte samfunn. En rekke andre risikofaktorer diskuteres, likevel tar forfatteren fortjenestefullt til orde for at termen risikobarn ikke skal brukes. «Det er usakelig og kanskje også usmakelig å betrakte barn som risikobarn».
Likevel er barnas situasjon i vårt og fremtidens samfunn på mange måter bekymringsfull. Prisen for velstandsutviklingen har på mange måter vært at antall barn er blitt redusert. Vi hører stadig om hvor vanskelig det vil bli å ta vare på vår etter hvert aldrende befolkning. Og når barna blir fattigere, øker også sykeligheten. Fattigdom er i dag den største trusselen mot barns helse i hele verden. Det paradoksale er at selv om levestandarden øker i et land, vil sykeligheten blant barn øke dersom kløften mellom de sosiale lagene blir større. Vi vet at forskjellene er blitt større også i vårt land de siste årene.
Boken har en rekke angrepsvinkler for å belyse hvordan barnehelse påvirkes. Ikke minst er det korte avsnittet om menneskesynet interessant. Her fremheves verdien av det humanistiske menneskesyn, hvor menneskets likeverd, respekt og autonomi blir verdsatt. Det påpekes hvordan determinisme og teknokrati kan representere trusler mot dette, men data som underbygger dette, mangler.
En ledetråd gjennom boken er hvordan tingene henger sammen. Levestandard, sosiale nettverk, vennskap, familie, kjønn, tillit og innvandring er alle eksempler på faktorer som påvirker helsen. Den siste delen handler om hvordan helsefremmende arbeid kan implementeres. Hvilke stategier skal velges? Det kan skje gjennom deltakelse og beslutninger i nærdemokratiet, ved å skape helsefremmende skoler og sykehus, og ikke minst gjennom en aktiv barnepolitikk. Det siste er et viktig budskap til våre politikere og særlig vår barne- og familieminister. Vi lever i et land som har en sjelden tafatt barnepolitikk, og slik har det vel vært stort sett uavhengig av hvilke regjeringer som har hatt makten. Tenk om vi kunne få politikere som virkelig hadde interesser og visjoner for å bedre barns oppvekst og helsetilstand? De som er interesserte, kan jo begynne med å lese denne boken, som har et vell av informasjon.
